Boliglånet i rute

Ved nyttår satte jeg meg et mål om å få boliggjelden vår ned i 950 000 kroner i løpet av 2019. Ved starten av året var gjelden på omtrent 1 180 000 kroner, og grafen viser at vi faktisk ligger litt foran skjema for å nå dette målet. Vi må betale ned i snitt 19 093 kroner i avdrag hver måned for å klare dette. Det innebærer at en betydelig del av det vi sitter igjen med i måneden etter at alle regninger er betalt, går med på disse ekstra avdragene.

Om dette er en sprek spareform? På ingen verdens måte. Det finnes mange andre måter som gir mye høyere forventet avkastning enn hva den labre boliglånsrenten på 2-3% gir. Aksjefond kunne kanskje gitt det tredobbelte av avkastning over tid. Vi velger likevel å prioritere ekstra nedbetaling på boliglånet, da planen er å kjøpe en større bolig innen de neste par årene. Egenkapitalkravet for prisklassen vi ser på er godt innen rekkevidde, men samtidig ønsker vi å ikke være alt for høyt belånt det neste tiåret. Selv om familielivet er fint, vil det også bety strammere økonomi. Omtrent alle husholdningsutgifter som mat, klær og utstyr vil øke med årene, og etter hvert vil vi sannsynligvis måtte krype til korset og skaffe oss en bil. Det vil bli dessuten bli mindre tid til å for eksempel jobbe overtid, og kanskje en av oss vil jobbe redusert en periode for å mer tid til barna?

Summen av dette vil kort sagt bety mindre inntekter og større utgifter. Da er det greit å ha et moderat boliglån, og det er egentlig dette som er hele filosofien bak med å betale ned disse ekstra dosene med avdrag som vi gjør dette året. Det vil gi oss et bedre utgangspunkt for tiårene med barn i huset, og litt større økonomisk frihet underveis.

Ta kontroll over dine økonomiske uvaner

Jeg er ganske flink til å ha med matpakke på jobben, jeg har faktisk så vidt jeg kan huske bare kjøpt lunsj èn gang i kantina på jobben de siste fire årene. Der jeg derimot ikke er like flink med pengebruken, er på dagligvarebutikken ved siden av jobben min. Det hender dessverre litt for ofte at jeg tar turen innom hvis jeg blir sittende lenge og trenger noe snacks som mellommåltid. Mye av dette kunne vært unngått hvis jeg hadde planlagt litt bedre. Jeg bestemte meg for å ansvarliggjøre meg selv og skaffe meg en oversikt over hvordan mye penger som gikk ut på dette. I nettbanken hentet jeg ut alle enkeltsummene som er trukket fra kortet for hver måned inn i Excel. Deretter sorterte jeg ut de beløpene som stammet fra «synderen» – nemlig den aktuelle butikken ved arbeidsstedet mitt.

Det jeg fant ut var ingen hyggelig lesning, men det er nødvendig hvis jeg skal få gjort noe med det. Grafen under viser forbruket mitt på den aktuelle dagligvarebutikken fra januar i fjor til og med april i år.

Til mitt forsvar skal det sies at det ikke er alt av dette ren sløsing. En god del av dette er alternativer til å kjøpe lunsj på jobb, for eksempel pålegg, som jeg likevel måtte ha kjøpt på de vanlige handlerundene. Når det er sagt, er resten rett og slett forbruk jeg fint hadde klart meg uten. Alle som ønsker å kutte ned på matposten i budsjettet vet at handling i dagligvarebutikken når man er sulten ikke er noe sjakktrekk, og at man ofte ender opp med å bruke mer enn hva man egentlig hadde tenkt. Det er ikke sjelden – som det fremgår av grafen – jeg har gått på denne smellen de gangene jeg har jobbet overtid.

Når man summerer opp beløp man vet man kunne klart seg uten, ser man fort at selv små summer her og der blir til store beløp over tid. Har du sett på Luksusfellen, ser du at deltakerne omtrent hver eneste gang bommer kraftig når de skal gjette hvor mye de bruker på mat i måneden! Etter jeg satt opp denne grafen over, satt jeg igjen med litt av den samme følelsen. Selv om jeg har relativt god kontroll på forbruket mitt, fikk jeg meg en overraskelse når jeg summerte opp hva disse butikkturene koster meg i løpet av et år. Men i likhet med deltakerne i Luksusfellen, må man først få oversikt og kanskje en ubehagelig overraskelse før man kan gjøre noe med forbruket.

Det fine med statistikk er at det kan brukes til å motivere, ved å se at utviklingen går den rette veien. Nå som jeg har blitt mer bevisst på dette, skal jeg følge nøye med på hvordan det går i månedene fremover. Nettbanken din lyver ikke, og denne sorteringsmetoden er derfor en fin måte å finne unødvendige «lommetyver» enten de heter «Starbucks», «7-Eleven», eller som for meg, den lokale dagligvaren ved siden av jobben.

Challenge: Spare barnetrygden

Jeg har satt meg et mål om å spare barnetrygden på en egen aksjesparekonto til poden. Om målet er for hårete vil tiden vise, men siden sparingen vil foregå over hele 18 år, vil selv småbeløp opparbeide seg til å bli en betydelig startkapital for en ungdom som skal ta fatt på voksenlivet. Kanskje skal barnet ditt kjøpe seg leilighet, ta førerkort eller studere i utlandet? Satsene for barnetrygd ble fra 1. mars 2019 hevet til 1054 kroner. Dette er selvsagt penger som skal gå med på å dekke de utgiftene som medfølger det å ha barn, men som øvrige inntekter i husholdningen syns jeg i alle fall deler av dette gå med til langsiktig sparing.

Hvordan bør jeg spare pengene?

Mange syns nok det tryggeste er å spare på en vanlig høyrentekonto, og det er for så vidt sant. Problemet er bare at inflasjonen vil spise opp avkastningen, slik at barnet ditt sitter igjen med mindre penger enn det du har spart. Ettersom pengene skal stå over såpass mange år, bør derfor sparingen skje i aksjer eller fond. Endel sparetilbydere tilbyr «sparepakker», hvor for eksempel halvparten av pengene spares i rentefond, samtidig som de gjerne tar et dyrt forvaltningsgebyr. Dette er med andre ord dyre spareordninger med unødvendig dårlig avkastning, og generelt en dårlig deal. Med så lang sparehorisont som opp mot 18 år, er det mest fornuftige å spare på egen hånd i billige indeksfond (for min egen del settes pengene i et globalt indeksfond hos KLP). Er du veldig, veldig skeptisk til å sette alt i fond, kan du for eksempel spare deler av beløpet i en spareform med mindre risiko.

Under har jeg satt opp tre regnestykker som viser avkastning på sparing av barnetrygd i fond. Det er forutsatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6% og årlig forvaltningsavgift på 0,2% for månedlig sparing i 18 år før skatt. Beløpene er ikke korrigert for inflasjon.

Månedlig sparebeløpSum spart beløpAvkastningTotalsum etter 18 år
1054 kroner (hele barnetrygden)227.664 kroner174.081 kroner401.745 kroner
527 kroner (halve barnetrygden)113.832 kroner87.040 kroner200.872 kroner
200 kroner43.200 kroner33.032 kroner76.232 kroner

Skal jeg spare i mitt eget eller barnets navn?

Det er fordeler og ulemper med begge alternativene. Personlig har jeg valgt å spare på en egen aksjesparekonto i mitt navn, fordi jeg da har kontroll over at pengene går til noe fornuftig (jeg ønsker helst å slippe å se pengene bli svidd av på for eksempel russebuss eller en heftig sydentur på 18-årsdagen!). Dessuten kan sparing i podens navn medføre at barnet ikke får studiestipend på grunn av for høy formue. Fordelene med å spare i barnets navn, er at barnet er sikret pengene dersom èn eller begge foreldrene dør, og at de oppsparte midlene ikke «forsvinner» i et skilsmisseoppgjør dersom foreldrene går fra hverandre.

Om målet mitt om å spare hele barnetrygden holder vil tiden vise. Det er mange faktorer spiller inn her, og det er tross alt mye uforutsett som kan skje i løpet av så mange år. Utgiftene med å ha barn stiger dessuten i takt med barnets alder, og for eksempel kan dyre fritidsaktiviteter eller dårligere familieøkonomi gjøre at sparebeløpet må senkes. Det blir uansett spennende å se hvordan denne sparingen utvikler seg!



Oppussing som investering

Starten av påskeuka har gått med på litt oppussing her i gården. Vi har en treroms som ligger i et relativt sentrumsnært og attraktivt strøk. Standarden var helt brukbar da vi kjøpte den for noen år siden, og siden har vi gjort litt etappevis oppussing. Vi har holdt nivået på utbedringen relativt enkelt, og årsaken er todelt: Jeg er nærmest å regne som en nybegynner innen oppussing, og i og med at vi skal bo i leiligheten samtidig som oppgraderingen foregår, vil jeg helst unngå å måtte ringe Otto i Sinnasnekkeren fordi jeg har tatt meg vann over hodet og gått løs på mer enn hva jeg klarer. Dette er heller ingen oppussingsblogg, så det er den andre grunnen dette innlegget kommer til å handle om: Det økonomiske aspektet ved oppussing.

Man pusser som regel opp primært fordi man ønsker å få det finere hjemme, men dersom man ønsker å øke verdien ved salg av boligen, er det ikke nødvendigvis alt som lønner seg. Ifølge meglere og andre i bransjen, skal man som hovedregel ikke gjøre oppgraderingene i de «dyreste» rommene, som gjerne er bad og kjøkken. Kjøper vil gjerne selv bestemme hvordan disse rommene skal være, og veldig ofte får man ikke tilbake den store investeringen det er å oppgradere disse rommene ved salg. Det som derimot ofte lønner seg, er å ta de enklere grepene som å fikse overflater, male veggene som trenger et ekstra strøk, smøre dørhengsler som knirker og sette inn listene som mangler – flaks for meg, for dette er ting til og med jeg kan få til!

Jeg endte opp med å bytte ut med den kjipe strietapeten i stua og et soverom med renoveringsduk. I tillegg helsparklet jeg noen vegger og la parkett på det andre soverommet. Alle rom fikk nye lister. Læringskurven var bratt, og etter hvert fikk jeg dreisen på ting. Underveis er det lett å henge seg opp i smådetaljer man ikke er helt fornøyd med, men i det lange løp er det bedre å få jobben gjort og bli ferdig, særlig hvis man samtidig skal bo midt oppi alt kaoset. På grunn av travle liv og hverdager ble ikke hele leiligheten tatt, men vi prioriterte de rommene vi syns var viktigst.

Jeg førte ikke fullstendig regnskap over hva oppussingen har kostet, men her er et anslag:

Sum10500,-
Maling2500,-
Sparkel800,-
Renoveringsduk1200,-
Parkett1500,-
Lister3000,-
Tapetlim500,-
Utstyr - maleruller, maskeringstape, tildekking ++1000,-

I tillegg kommer et ukjent antall timer med egeninnsats og en god del frustrasjon, men samtidig mye kunnskap og ikke minst et litt finere hjem. Jeg er dessuten temmelig sikker på at leiligheten har steget i verdi, riktignok uten at jeg kan dokumentere den påstanden med noen verdivurdering. Førsteinntrykket av en leilighet har derimot alt å si, og dermed vil overflater og enkle visuelle tiltak være effektive før et salg. Nøyaktig hva mine investerte tusenlapper vil gi i avkastning får jeg aldri vite, men i en budrunde for en treroms her i området, er ti tusen kroner et lite beløp!

Hva er dine tanker om oppussing av bolig som investering?

Planlegg skatte- og feriepengene

Var du en av de mange nordmennene som denne uken fikk beskjed om at du får igjen penger på skatten? Forsommeren er gjerne en fin tid for bankkontoen. Feriepengene ruller inn, og dersom du i tillegg fikk igjen på skatten, kan det plutselig bli en riktig pen sum på bok i juni måned. Som regel står det ikke på mulighetene til hva disse pengene skal gå til, men selv om det heter feriepenger, er det på ingen måte lovpålagt at disse pengene er øremerket sommerferien 2019! Selv om en del går til sommer, sol og reising, er det samtidig mange muligheter til å gjøre noen økonomiske smarte valg.

Jeg pleier å lage meg en liten oversikt over hvordan jeg skal disponere de ekstra kronene som kommer inn. Det er alltid en fordel å ha en plan for dette allerede før pengene står på kontoen din. Da er det enklere å overføre dem dit de skal, i stedet for å fundere på dette mens de «brenner i lomma».

Her er fem tips til hva du kan bruke skatte- og feriepengene på:

(min egen disponering i år blir en kombinasjon av nummer 1, 4 og 5)

1. Betale ekstra ned på gjeld. Har du noen form for lån, er dette en gylden mulighet for å gjøre et ekstra innhugg på gjelden din. Har du flere lån, bør du naturlig nok prioritere de dyreste lånene først, eksempelvis forbrukslån med høye renter. Videre kom det i forrige måned renteøkning, som gjør at mange får et dyrere boliglån. En del spår at flere renteøkninger vil komme fremover. Dette betyr at det kan blir mer gunstig å betale raskere ned på boliglånet mens det fortsatt er såpass lave renter. Dette kan særlig anbefales til de som sitter med store lån og er bekymret for økte renter.

2. BSU. Er du under 34 år, kan de ekstra pengene komme godt med til å fylle opp, eller legge inn en ekstra slant som er øremerket kjøp eller nedbetaling av et boliglån du allerede har på en BSU-konto. Det maksimale årlige innskuddet er 25 000 kroner, og BSU-kontoen gir en ekstremt god avkastning, helt risikofritt, i form av god rente og 20% skattefradrag!

3. Bufferkonto. Hvis du allerede ikke har en bufferkonto til uforutsette utgifter, kan du for eksempel bruke noen av dine ekstra inntekter på å bygge opp en bufferkonto. Dette er en konto som skal stå urørt til den dagen bilen må på verksted eller oppvaskmaskinen streiker, og du trenger en større sum raskt. Størrelsen av en bufferkonto varierer litt etter hvor mye ting du eier, men 1-3 månedslønner kan være en fornuftig sum.

4. Investering i fond eller aksjer. Har du penger du ikke planlegger å bruke de neste årene, kan investering i aksjemarkedet være en god mulighet for avkastning. Er du nybegynner i aksjemarkedet, eller ikke ønsker å bruke for mye tid på dette, er indeksfond et godt sted å begynne. Er du interessert i å lære, kan du prøve deg på noen enkeltaksjer. Husk at denne typen investeringer alltid innebærer en risiko for at du taper penger.

5. Ferie! Den kanskje minst fornuftige bruken av penger på denne lista rent økonomisk, men selv en hardbarka sparer trenger ferie og avkobling fra hverdagen. Det er lov å unne seg en ferie hvor man får ladet opp batteriene, og det er dessuten absolutt mulig å kombinere dette med en økonomisk tankegang. Bruk ferien godt med de du er glad i, det er en god investering i både vennskap og parforhold!

Aksjesparekontoen min

Det nærmer seg to år siden aksjesparekontoen ble lansert. Konseptet går ut på at man kan spare i aksjer og fond (fondene må ha minst 80% aksjeandel for å kunne inngå i aksjesparekontoen). Den store fordelen med å ha de på akkurat denne kontoen, er at du kan selge og bytte aksjene og fondene uten å betale skatt på eventuelle gevinster før man tar pengene ut for godt.

Som jeg har skrevet i tidligere poster, er fokuset mitt for tiden først og fremst å prioritere nedbetaling av boliglån for å frigi kapital til neste boligkjøp, som er planlagt innen de neste par årene. Målet mitt for 2019, er å betale ned 230 000 på boliglånet. Dette forutsetter at en betydelig del av inntekten går til nedbetaling av bolig, men jeg liker å med mer eller mindre jevne mellomrom å slenge inn noen lapper på aksjesparekontoen.Med en ganske aggressiv nedbetalingshastighet på boliglånet (i alle fall sammenlignet med den planlagte nedbetalingstiden på 20 år), og en solid bufferkonto i bakhånd, er det fine med aksjesparekontoen at dette er penger som skal stå og godgjøre seg over flere år. Det er midler jeg ikke er avhengig av, eller plutselig må hente ut. Skulle børsen falle 50%, er det ingen krise, og i det lange løp kommer det etter all sannsynlighet til å lønne seg.

Aksjesparekontoen min består av noen få enkeltaksjer, tre indeksfond og ett aktivt forvaltet fond. Enkeltaksjene stammer fra en stund der jeg brukte mye tid på å lese og følge med på børsen. En periode gikk det bra, men akkurat nå er de noe i minus. Dette er likevel aksjer jeg tror vil gjøre det bra langsiktig, så foreløpig lar jeg dem stå. Jeg har ikke like mye tid til å følge med på aksjer lengre, så majoriteten av aksjesparekontoen består derfor av fond. Jeg er en stor tilhenger av billige indeksfond, og porteføljen min inneholder tre av dem. Det eneste unntaket er DNB Teknologi, som har gjort det meget bra de siste årene. Fondet er ikke det billigste, men det er likevel det i porteføljen som har gjort det best. På grunn av prestasjonen syns jeg det er verdt kostnaden.

Fordeling aksjesparekonto

Resten av porteføljen (73%) består av indeksfond. Argumentet for den store andelen er som nevnt at dette er billige fond. Spesielt siden aksjesparekontoen er langsiktig sparing, er det viktig at kostnadene blir lave. Forbrukerrådet har gjort en analyse av fond som viser at et aktivt forvaltet over ti år tar i snitt 18500 kroner i forvaltningsgebyr dersom du har 100 000 kroner i fond. For indeksfond er kostnaden 3200 kroner for det samme beløpet! Når det viser seg at omtrent ingen aktive fond ikke presterer bedre enn indeksfondene over tid, er det ingen tvil om hvilke av disse to man bør velge!

Utvikling i aksjesparekontoen det siste året

På ett år er aksjesparekontoen sett på i sin helhet opp 8,62% det siste året. Ser man på utvikling kun i 2019, er oppgangen på 9,54%. Som det fremgår av grafen, svinger det mye. Den store duppen stammer fra korreksjonen som var i slutten av fjoråret, men mye av nedgangen er allerede innhentet. Ettersom dette er langsiktig sparing, er de lokale nedgangene av liten betydning. Sparing på ASK bør være langsiktig sparing, og over lang tid vil dette gi avkastning.

Sparerate og sammenhengen mellom innsats og resultat

Det finnes en interessant sammenheng mellom innsats og resultat. Det viser seg at dersom man skal lære seg noe nytt, begynne å trene, eller starte opp en bedrift, ja, egentlig hva som helst, gjelder veldig ofte det samme forholdet mellom innsats og resultat over tid. I starten vil utbyttet av innsatsen være svært god. Det vil si at man har en bratt læringskurve og lærer mye i starten dersom man for eksempel skal lære seg et språk man ikke kan noe av fra før, eller at man kan øke vekter oftere i starten hvis man begynner som nybegynner med styrketrening. Etter hvert som man har lært en del av det nye språket, eller har holdt på med styrketreningen en stund, vil effekten av innsatsen avta. Det vil si at man ikke lenger har like stor progresjon i det man vil oppnå med den samme innsatsen som før. Det krever rett og slett større innsats for å bedre resultatet når man allerede har gjort en viss innsats. Det er for eksempel ofte lettere å gå fra å løfte 40 kg til 50 kg i benkpress, enn det er å gå fra 110 kg til 120 kg!

Hva har dette med sparing å gjøre? Jo, dette prinsippet kan også overføres til flere områder i privatøkonomien, blant annet sparerate, som er et av de viktigste begrepene dersom man ønsker å forbedre sin egen økonomiske situasjon. Det fins flere ulike måter å definere dette begrepet på, men i grove trekk er spareraten lik langsiktig sparing (inkludert nedbetaling av gjeld) delt på netto inntekt. Det er altså et godt mål på hvor mye man klarer å spare av inntekten, og det er helt essensielt å ha en god sparerate dersom man for eksempel har som mål å bli økonomisk uavhengig. Hva kan vi lære ut ifra denne grafen i forhold til sparerate?

Dersom du i dag har en sparerate på 10% (du sparer 10% av inntekten din), og ønsker å øke denne til 15%, vil mange klare dette uten den store innsatsen. Det kan kanskje bety at du må handle litt smartere og sjeldnere på dagligvarebutikken og halvere antall take away-kaffer du kjøper i uken. Det er med andre ord for de fleste et overkommelig mål. Hvis du derimot sparer 70% og vil øke denne til 75%, vil dette «koste» deg mye mer innsats. Du må gjøre mye hardere prioriteringer for hva du vil kutte, fordi du sannsynligvis allerede har droppet mye av forbruket ditt. Det du har igjen av forbruk har du valgt å prioritere, og det vil derfor være «tyngre» å ofre dette. Jeg skrev tidligere et innlegg om bærekraftige sparemål, som nettopp handler om den gyldne middelveg for dette. Det er bra å ha høy sparerate, men den kan ikke være høyere enn det du klarer å leve med over tid!

Jeg jobber selv med spareraten min, og heier på alle som ønsker å få denne så høy som mulig, men husk at den ikke kan være høyere enn det du selv er villig til å ofre av forbruk.

Det økonomiske bryllupet

Jeg giftet meg for et par år siden, og i planleggingsperioden i tiden før irriterte jeg meg stadig vekk på hvordan alle aktørene brukte det samme, ene argumentet for å få deg til å bruke mest mulig på denne ene dagen. «Det er bare èn gang i livet», «du vil vel ha det drømmebryllupet du alltid har drømt om?». Enten det er kjole, blomster, catering, lokale eller fotograf, dobler prisen seg med en gang forespørselen din inneholder ordet «bryllup». Leverandørene vet godt at pengene dine ofte sitter mye løsere med en gang det er snakk om bryllupsfeiring, og dette bruker de for alt det er verdt.

Med litt planlegging trenger det nødvendigvis ikke bli så forferdelig kostbart å gifte seg. Her kommer mine seks tips for de som planlegger den store dagen.

  1. Budsjett. Tenk gjennom hele bryllupsdagen, og sett opp et budsjett med poster for hver utgift. Det finnes flere ferdige maler til bryllupsbudsjetter rundt om på nettet. Bestem dere på forhånd om hvor mye penger dere vil bruke, og tilpass budsjettet etter dette. Lokale for festen og mat/drikke er vanligvis de største utgiftene på en slik dag, og antall gjester er dermed vesentlig for utgiftene.

  2. Begynn planleggingen tidlig! Lag handleliste for alt som må kjøpes inn, og se etter tilbud. Vi handlet en god del i Sverige, og kjøpte en del ting underveis her og der etter hvert som vi kom over gode tilbud. Det finnes ørten blogger og nettsider med inspirasjon og gjør-det-selv-guider til pynt og dekorasjon. Løsninger i siste liten er alltid dyre, og god tid vil dessuten spare dere for mye stress.

  3. Bruk nettverket ditt! Dette er etter min mening kanskje det viktigste punktet på hele listen. Tjenester av venner og bekjente er uvurderlige når du skal arrangere bryllup. Har du kanskje en kusine som synger som en engel, en kamerat som er den fødte toastmaster eller en nabo som er konditor? Mulighetene her er uendelige. I mitt eget bryllup fikk vi blant annet låne festlokale gratis, bryllupskake til innkjøpspris samt at flere av gjestene bakte kaker til kaffen. Dette betyr selvsagt ikke dette at alle dine venner og kjente skal gjøre dette fullstendig gratis, men det er mye å spare her. I tillegg setter det et mye mer personlig preg på feiringen.

  4. Tenk smart ved bytte av gaver. Det er fort gjort å få dobbelt opp av gaver, eller rett og slett få ting dere ikke liker. Bytting av varer er altså nærmest uunngåelig. Jeg har lagt merke til at de typiske kjedene som Tilbords, Kitchen og så videre svært ofte har ting på tilbud, og da snakker vi gjerne 50% (det sier forresten noe om dekningsgraden disse kjedene opererer med, men det er en annen sak). Følg med på disse tilbudene, så kan du gjøre noen gode kjøp med alle tilgodelappene du sitter igjen med etter all byttingen.

  5. Velg en dato utenfor høysesongen. De fleste forbinder kanskje bryllup som noe som oftest skjer på varme sommerdager. Som kjent for mange er dessverre sommer i Norge ingen garanti for regnfrie dager. Den gode gamle regelen om tilbud og etterspørsel er intet unntak i bryllupsbransjen heller, slik at lokaler, catering og blomsterdekoratører ofte er dyrest om sommeren. Hvis du der imot velger en tid utenfor sesongen, kan det være mange gode dealer å hente når pågangen ikke er like stor. Andre fordeler med å ha bryllup i lavsesongen er for eksempel at det er mindre sjans for at det krasjer med gjestenes ferieplaner og eventuelle andre bryllup på samme dag.

  6. Ha kontroll på gavekort og tilgodelapper! De fleste brudepar får ofte gavekort som kan brukes hos diverse kjeder og butikker. Den store fordelen med dette er at dere selv kan velge hva gavekortet skal brukes til, men den enda større ulempen i mine øyne, er at svært mange gavekort bare blir lagt i en skuff og glemt. Dette er selvfølgelig meget gunstig for handelsstanden, som i prinsippet får betalt for en vare som aldri blir hentet. En del av gavekortene har utløpsdato etter ett år, og det året går fort! Selv fant vi i ettertid gavekort og tilgodelapper for et par tusen sure kroner som var gått ut på dato. Dette løste seg heldigvis, da butikkene ville ta imot gavekortene som betaling likevel. Alt blir uansett mye enklere hvis man har oversikt over hvilke gavekort man har, og når de går ut. Hvis du legger det inn i kalenderen din, får du det med deg.

Har du noen gode tips jeg ikke har nevnt? Legg gjerne igjen en kommentar!

Fancy fondsnavn og daglige kurser

Jeg husker tilbake på den tiden da jeg for første gang prøvde meg på å handle litt fond og aksjer. Jeg leste ivrig på PDF-er med nøkkelinformasjon, sammenlignet kostnader, og studerte grafer med historikk over de siste periodene. Det er en hel jungel av fond der ute, og en finner alt fra sjømat til fremadgående markeder i India hos fondstilbyderne. Det var ikke enkelt å velge. Fondene med navn som «vekstmarked» eller «superfond», virket gjerne mer innbydende og spennende enn de som hadde «egenkapitalbevis» eller «Norden» i navnet. Dette er de som selger fondene selvfølgelig fullt klar over! Jeg valgte meg ut en liten portefølje med en blanding av noen fond jeg syns virket fornuftige – og et par stykker som rett og slett bare hadde stilige titler.

Det var med skrekkblandet fryd jeg for første gang klikket på «kjøp»-knappen hos nettmegleren jeg hadde registrert meg hos. Vel vitende om at innskuddet mitt kunne falle i verdi, var det utrolig spennende å følge med på hvordan utviklingen ville gå. Jeg lærte meg fort tidspunktene for når på dagen fondene ble oppdatert, slik at jeg kunne gå inn å sjekke hvordan kursen hadde beveget seg siden dagen før. Med aksjer var det enda mer spennende, for her endrer kursen seg konstant! Jeg brukte mye tid på å følge med på både fondene og aksjene, og jeg leste mye på forskjellige forum om hva andre tenkte om fondene jeg hadde satset på. Det hele endte opp som et altoppslukende tidsfordriv, og etter å ha lest side opp og side ned om fondsanbefalinger var jeg like rådvill som før jeg begynte.

Som fersk fondsinvestor er det lett å la seg rive med i øyeblikket, akkurat som jeg gjorde. Selvsagt var det kjekt når det ene fondet mitt steg 10% på noen måneder, men desto mer frustrerende var det i de dårlige periodene når kursen stupte enda flere prosentpoeng. Som nybegynner er det mye god læring i å prøve seg frem på litt forskjellige typer fond, men det viktigste av alt er å huske på at fond er en langsiktig spareform. Ikke heng deg opp i de daglige opp- og nedturene, for kursen kommer til å svinge hele tiden. I det lange løp vil sannsynligvis investeringen gi avkastning, men altså med tiden til hjelp. Det å finne seg et (eller flere, om du vil) indeksfond er faktisk den enkleste, billigste og etter alt å dømme sannsynligvis den mest lønnsomme måten å spare i fond. Ikke heng deg opp i fancy fondstitler eller daglige kurser – det som er viktig er nok tid og lave forvaltningskostnader!

Vedfyring

Vi er inne i en periode med dyr strøm, og nå i januar har vi faktisk hatt den høyeste strømprisen på flere år. 60% av strømbehovet blir brukt på oppvarming, og det er med andre ord mye å hente på å bruke andre energikilder. Her hjemme i leiligheten vår digger vi å bruke vedovnen. Den er rundt ti år gammel, og dermed relativt rentbrennende og har grei utnyttelsesgrad. Så sant veden ikke er transportert langveisfra, er dette en veldig miljøvennlig og så godt som CO2-nøytral oppvarmingskilde! Vi har familie som har tilgang til skog, og dermed er vi så heldige at vi får veden gratis. I Norge har vi lange tradisjoner for vedfyring på grunn av mye skog, og mange driver gjerne litt med vedhogst på hytta (som forøvrig er ganske så god trening). Veden gir deg altså varme, samtidig som du sparer penger, får mosjon og er miljøvennlig – genialt?

Det er i midler tid et relativt komplisert regnestykke å regne kilowattimeprisen til ved. Skal du regne på det må du ta hensyn til prisen per vedsekk, utnyttelsesgraden på ovnen, brennverdien på veden, og hvor tørr veden din er. Det viser seg at du skal kjøpe ganske billig ved, ofte da i store kvanta, for at det skal bli rimeligere enn strøm som oppvarmingskilde. Samtidig er ikke vedfyringen en like fleksibel varmekilde sammenlignet med for eksempel varmepumpe, som gjerne kan styres fra mobilen og aktiveres til faste tider på døgnet etter når du er hjemme.

Jeg er likevel ikke i tvil på hva som er mitt favorittsparetips på vinterstid – Har du vedovn, tilgang til skog, motorsag og øks, og noe lagringsplass hjemme, er det ingen tvil om at det er mye å spare på redusert strømregning når minusgradene slår inn for fullt. Som en hyggelig bonus har du i tillegg har du mange kvelder i godstolen foran en knitrende ovn i vente. Spør du meg, er det ingen varmepumpe eller panelovn som kan gi noe i nærheten av den gode, lune varmen en vedovn gir!