I gode og onde dager

Du kjenner sikkert til følelsen. Du logger inn på siden til nettmegleren din, og konstaterer med et smil om munnen at tallene er grønne og at pilene peker oppover. Selv om gevinsten ikke nødvendigvis skal bli realisert med det første, er det like fullt en gevinst, og godfølelsen brer seg i kroppen når man ser at investeringene man har gjort, går den veien man håper på. Med urolige tider og fremtidsutsikter i markedet, er det ekstra deilig å få en god dag på børsen. Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 1,01% i dag, og det å se at investeringene stiger i verdi, gir både selvtillit og tiltro til at det å sette pengene i aksjer er en fornuftig ting å gjøre. Det er på slike dager det er lett å tenke «hvorfor setter jeg ikke mer i fond»?

Paradoksalt nok, er det på slike dager aksjene dyrest, og du får rett og slett mindre fondsandeler for pengene. Du hadde aldri løpt inn på XXL og kjøpt en terrengsykkel hvis det hadde blitt annonsert at du måtte betale fullpris for den? I praksis er det nemlig det du gjør hvis du kjøper en aksje hvor kursen har steget i lang tid. Du hopper rett og slett på toget for sent.

Det har til alle tider vist seg å være svært vanskelig, om ikke umulig, å time markedet. Det har derimot vist seg at det i det lange løp er jevnlige kjøp av fondsandeler som lønner seg, uavhengig av magefølelser, ekspertuttalelser eller annen støy. Man vil på den måten kjøpe både på topper og bunner, men over lang tid vil dette statistisk sett gi den høyeste avkastningen. Det kan høres enkelt ut, men det krever faktisk at man har gjort et valg på forhånd som man må stå for på dager hvor kursen går opp i skyene, eller rett i bånn – man må rett og slett investere i både gode og onde dager.

God helg!

Har du de beste betingelsene for sparingen din?

I disse renteøkningstider har de fleste fått med seg at det er lurt å ta en kikk i markedet for å se seg om etter bedre betingelser for boliglånet. Samtidig bør du undersøke hvor du har plassert dine øvrige oppsparte midler som skal stå over lengre tid. Det er nemlig mange dårlige betingelser ute og går i markedet, og det at pengene dine gjerne skal stå der i mange år, gjør det særlig utsatt. Å flytte pengene over til en annen aktør er ofte fort og enkelt gjort, og det kan spare deg for flerfoldige tusenlapper. Nedenfor har jeg skrevet om tre spareformer du bør sjekke.

Pensjonskapitalsbevis: De fleste som er ansatt, eller har vært ansatt i en privat bedrift, har ofte en konto for innskuddspensjon. Det vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosentandel (typisk 2-7%) av din lønn hver måned som sparing til pensjonen din. Dette er penger som er låst til tidligst den dagen du fyller 62 år. Du står i midler tid fritt til å bestemme hvem og hvordan pengene skal forvaltes underveis, og hvilken leverandør som pengene skal stå hos. Her bør du sjekke to ting: Gebyrer og risikoprofil:

Finansportalen har en glimrende gebyrsjekk hvor du kan sammenligne din leverandør med andre. En del forvaltere tar flere hundre kroner i året for å sette pengene dine på et dyrt fond, som er totalt unødvendig! Hvis du vil bytte leverandør, tar du bare kontakt med den du vil bytte til, så ordner de resten.

I tillegg bør du se hvilken risikoprofil pensjonssparingen din har. Mange tilbydere setter pengene automatisk i en såkalt balansert spareprofil, som gjerne betyr at halvparten av midlene spares i aksjefond, mens resten settes i rentefond. Dersom du har 20-30 år igjen til pensjonsalder, er dette altfor lav risikoprofil, og du kan tape mye penger på dette da pengene blir eksponert for så lav risiko i mange år. Å endre spareprofil er gjort med et par tastetrykk inne på pensjonsleverandøren din sin nettside.

(Da jeg sjekket min pensjonsleverandør for noen år siden, viste det seg at jeg betalte 400 kroner i året, i tillegg til et forvaltningsgebyr på 1%. Det verste var kanskje likevel at jeg som nyutdannet 23-åring med godt over 40 år igjen i arbeidslivet (og pensjonsspareperiode) fikk tildelt en spareprofil med 50% av innskuddet i rentefond! Dette er nå flyttet til Nordnet, hvor jeg oppbevarer pensjonskapitalsbeviset uten årlig kostnad. Jeg har satt innskuddet i et billig, globalt indeksfond).

BSU: De aller fleste kjenner til denne svært gunstige spareordningen som gir både skattefradrag og god rente på veien til boligkjøp. Skattefradraget er du garantert, men det er ikke like selvsagt at du har en god rente. Det fine med at boligrentene stiger, er at også innskuddsrentene også skal stige, i alle fall i teorien. Det er nok av banker som øker boligrentene, men som lar vær å sette opp innskuddsrentene. En god og en dårlig rente på BSU kan utgjøre noen tusenlapper i året, og du kan sjekke hvor du får de beste betingelsene på Finansportalen. Å flytte BSU er fort gjort, selv om selve prosessen kan ta litt tid. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om da jeg flyttet BSU-kontoen min.

Sparekonto: En bufferkonto er viktig å ha for trangere økonomiske tider. Dersom du i tillegg sparer til bolig, bil eller andre større ting som skal brukes innen 1-5 år, kan sparekontoen være et godt sted å plassere pengene når du ikke vil utsette dem for risiko. Det finnes i midler tid gode og dårlige sparekontoer. Mange av de store bankene tilbyr gjerne stusselige renter, mens nisjebankene gjerne tilbyr langt bedre renter. Når du velger bank, må du passe på at du har tilstrekkelig antall frie uttak i året (de fleste tilbyr ubegrenset antall uttak), og at pengene kan overføres til innen et par dager. Det siste gjelder særlig dersom du har buffermidlene dine plassert der. Finansportalen er igjen stedet å sjekke ut dette.

Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!

Kom i gang etter ferien!

Da var siste feriedag kommet, og det er på tide å ta fatt på jobbkalenderen, rutiner og matpakkesmøring igjen. Spør du meg, er dette like tungt hvert eneste år, men jeg pleier å trøste meg med at hverdagen egentlig er veldig fin – det er bare overgangsfasen som kan være litt slitsom. I ferien er det dessuten fort gjort å ta pause fra nettbanken også, og det kan derfor være greit å ta en liten service på økonomien samtidig som resten av samfunnet starter opp igjen. Her er fire kjappe trekk for å rigge seg økonomisk for høsten:

  • Betale ned ferieforbruket. For min egen del ble det en del reising i sommer i inn- og utland, og forbruket ble litt høyere enn en vanlig måned. Dette ble betalt med kredittkortet mitt, og dette er selvsagt penger som skal tilbakebetales innen fristen. Dette betyr at jeg enten må betale litt mindre inn i ekstra avdrag på boliglånet, eller kjøpe litt mindre aksjefond. Poenget er i alle fall at innbetaling av kredittkort før renter påløpet har første pri, og skal prioriteres før langsiktig sparing.
  • Justere skattetrekket. Var du som meg og fikk igjen en slump med penger på skatten rett før sommeren? Mange tenker at dette er penger som kommer godt med like før sommeren, og det kan stemme for noen. Skattepengene er likevel ingen «gave» fra staten – det er dine egne penger du har betalt inn for mye i skatt som du nå får tilbake – med en ganske dårlig rente. Hadde jeg justert trekket mitt tidligere, kunne jeg heller fått utbetalt 1500 kroner i måneden i hele fjor i stedet for summen jeg fikk i juni. Dette er penger jeg kunne investert eller betalt ned på boliglånet fortløpende i 2018 i stedet for at jeg fikk de nå. Hvordan skattetrekket bør justeres er litt avhengig av flere faktorer, som for eksempel om du har tatt opp mer i boliglån, endret inntekt eller formue. Du bør altså sjekke om opplysningene på skattekortet stemmer før du gjør noen endringer.
  • Sjekke boliglån og forsikringer. For de av oss som er sparenerder, kan man aldri sjekke gode dealer for boliglån og forsikringer ofte nok. Hvis man først er inne i en god flyt på gjennomgang av sin personlig økonomi, kan man likså godt ta en kikk på finansportalen.no og sjekke om det er penger å spare på avtalene dine her.
  • Starte feriesparing for 2020? I sommer var jeg på en lengre tur som var planlagt i nesten et år. Jeg satte opp et trekk på 1000 kroner i måneden i fjor sommer til denne turen. På den måten fikk jeg «avlastet» den vanlige lønnskontoen når de relativt kostbare flybillettene skulle kjøpes. Samtidig er det kjekt å ha noe å se frem til når de regnfulle høstmånedene slår inn!

Gjeldsregisteret er tilgjengelig!

Det har lenge vært et ønske fra flere forbrukerøkonomer at et felles gjeldsregister blir innført i Norge – og nå er det på plass! (for ordens skyld – dette er ikke et sponset innlegg!). Dette gjør at man nå får en oversikt over det aller meste av usikret gjeld man har. Bankene er forpliktet til å sjekke registeret før de kan låne ut penger til folk, og de har dessuten ikke lov til å gi deg lån dersom du fra før av sitter med for mye gjeld. Problemet med at det ikke har vært et slikt gjeldsregister tidligere, er at bankene ikke har hatt oversikt over hvor mye folk har hatt i usikret gjeld, slik at for man i enkelte tilfeller har kunnet skaffe seg flere hundre tusen, for å ikke si millioner kroner i forbruksgjeld – på èn dag!

Meningen med dette er selvsagt å gjøre det vanskeligere å pådra seg gjeld som de ikke klarer å håndtere, men det har dessuten en ekstra konsekvens for de av oss som sitter med ett eller flere kredittkort. Summen av kredittgrensene på alle kortene blir nemlig sett på som gjeld, selv om du ikke benytter all kreditt og du til og med er flink å betaler inn kreditten du har brukt hver måned!

La meg ta meg selv som eksempel: Jeg sjekket meg selv og fruen i registeret. Jeg har et kredittkort med grense på 50 000 kroner, fruen har to stykker med grense på 15 000 kroner hver, hvor det ene ligger i skuffen og aldri blir brukt. Vi er begge veldig bevisste på å betale inn kreditten vi har brukt hver måned. Dersom vi skulle for eksempel søke om at nytt boliglån, vil banken se at vi har 80 000 kroner i usikret gjeld, selv om dette i praksis ikke er noen gjeld, da vi betaler tilbake skyldig beløp hver måned. Konsekvensen av dette blir likevel at banken vil gi oss 80 000 kroner mindre i lån, fordi dette tilsynelatende er gjeld vi har!

Man bør derfor være obs på å sjekke om man står oppført med kredittkort man aldri bruker, eller eventuelt be om redusert kredittgrense dersom denne er høyere enn hva man trenger. En del banker er meget flinke med å prakke på folk kredittkort, nemlig fordi dette gir dem gode inntekter på folk som ikke betaler tilbake i tide. Jeg husker selv den gangen for mange år siden jeg ringte min lokale sparebank for å opprette BSU. Kundebehandleren ville prakke på meg et kredittkort i samme slengen, og argumenterte med at jeg «bare kunne legge det i skuffen» hvis jeg ikke ville bruke det. Det hadde ikke så stor betydning den gang da, men med gjeldsregisteret kan slike kort med ditt navn på som ligger å slenger her og der, i ytterste konsekvens medføre at du får mindre boliglån enn hva du egentlig kan få. Det er derfor verdt å ta en kikk i registeret, klippe kortene du ikke trenger i to, og melde fra til banken og be de slette det aktuelle kortet.

BSU-bytte

Jeg har frem til nå hatt BSU-kontoen i samme bank hvor jeg opprettet den for en del år tilbake i tid. På Finansportalen kan man sammenligne de fleste bankene i landet med din egen bank, og få oversikt over hvor man finner de beste rentene. Det viste seg at banken min lå et godt stykke nede på listen, så jeg bestemte meg for å flytte over kontoen til en som kunne gi meg litt mer for sparepengene.

Av banker som ikke krever at du er totalkunde, er det to lokale sparebanker som troner på toppen av listen over best rente. Jeg forhørte meg med dem om de var villige til å la meg flytte BSU-kontoen min til dem. Disse bankene svarte at de hovedsaklig ønsket seg kunder lokalt i regionene de hold til i (kanskje var jeg bare uheldig med kundebehandlerene?) Jeg svarte pent at jeg ikke hører til i deres området, og at totalkundeforhold hos dem ikke ble aktuelt. Neste på listen var Sparebank 1 Østlandet, som tilbyr 3,85% rente. Her kunne jeg gå rett inn og opprette kundeforhold på nett, og deretter fylte jeg ut et skjema om informasjon om hvor jeg hadde min eksisterende BSU og samtykke om overføring.

Selve overføringsskjemaet var unnagjort på få minutter. Det skulle imidlertid vise seg at selve overføringen av kontoen tok en god del lengre tid. Fra jeg sendte inn skjemaet til den nye banken, tok det nesten i måned før pengene stod på konto i den nye banken. Det hører til historien at det var en del helligdager i mellom som naturlig nok forsinket prosessen. I tillegg regner jeg med den gamle banken hadde en finger med i spillet om hvor fort dette skjer. Jeg fikk i alle fall flyttet over kontoen, og nå har jeg 3,85% rente fra tidligere 3,45%. Årlig utgjør dette en snau tusenlapp ekstra med min beholdning på kontoen som etter hvert nærmer seg 250 000 kroner. Om dette ikke er den store summen er det i hvert fall god timebetaling for de få minuttene jeg brukte på å fylle ut et lite skjema!

Barneutstyrshopping på FINN Gis bort

I studietiden var jeg en ivrig bruker av «Gis bort»-seksjonen på Finn. Jeg bodde i kollektiv sammen med noen kamerater, og august var høysesong for å scanne markedet etter sofaer, kontorpulter og alt annet som tynt bemidlede studenter trengte. Det slo meg den gangen da hvor fine ting folk faktisk gav bort helt gratis. De senere årene har turene innom «gratismarkedet» blitt sjeldnere, men da vi skulle få barn og trengte en del barneutstyr, gjorde jeg et aldri så lite comeback.

Jeg satte opp noen litt «vide» søk, og det tok ikke lang tid før varslene om ting i nærområdet poppet inn på telefonen. Det overrasket meg nok en gang hvor utrolig mye fint og nesten helt nye saker som folk gav bort. Etter bare noen få uker hadde vi sikret oss seng, barnestol og stellebord uten å betale en eneste krone – og da var vi i tillegg faktisk litt kresne på hva vi ville ha! Spesielt stellebordet var gull verdt, da vi har litt begrenset med plass på badet. Heldigvis fant vi et fint og praktisk stellebord som var smalt nok til at vi fikk plass til det.

Barneutstyr er ting foreldre gjerne bare trenger i en begrenset periode. Hvis man i tillegg ikke har all verden med lagringsplass, er det glimrende å slå to fluer i en smekk ved at man blir kvitt det, samtidig som noen andre kan få nytte av det! Selv om barnet ditt selvfølgelig fortjener det aller beste, er det ingen barn som har vondt av å være annen- eller tredjegangs bruker av utstyret. Det eneste unntaket er gjerne bilstol, hvor man skal være påpasselig med å vite at stolen ikke har vært i en kollisjon.

Les også: Det økonomiske bryllupet

Tilbudet av ting som gis bort, avhenger selvfølgelig av hvor i landet man er bosatt. Vi bor ganske sentralt i en større by, noe som gjør at vi kanskje er litt bortskjemt. Jeg har likevel inntrykk av at det ligger enormt mye ute, nettopp fordi barneutstyr er noe folk trenger i et relativt kort tidsrom.

Tips til foreldre på Gis bort-torget:

  • Avgrens søket til det du trenger og i området du er villig til å hente objektet. Bor du på et sentralt sted, popper det gjerne opp irriterende mye varsler av ting du ikke trenger.
  • Er man villig til å betale en liten sum, blir utvalget ofte kraftig utvidet. Det er likevel mye å spare sammenlignet med å kjøpe nytt.
  • Vær med å bidra selv! Har du ting du selv ikke trenger, legg det ut! Hvis du tror at du kan få en liten slant for det, er det selvfølgelig lov å prøve å selge. Hvis du derimot ikke tror du kan få solgt det, legg det ut gratis fremfor at det går i søpla! Det er ingen grenser for hva folk trenger eller vil ha så lenge det gis bort.

Travel mai

Til tross for 17. mai og flere røde dager denne måneden, har tiden flydd. Det har vært full fart på jobb og på hjemmebane, noe som har gjort sitt utslag på hyppigheten av bloggpostene. På den økonomiske fronten har ting derimot gått som normalt. Jeg har betalt inn de faste 19000 kronene på boliglånet jeg har bestemt meg for, og jeg satte 9500 kroner i indeksfond. Avkastningen på børsen har ikke vært spesielt god den siste måneden, og det er flere som spår korreksjoner og det som verre er den kommende tiden. Jeg henger meg ikke opp i slike spådommer, da disse investeringene er langsiktige. Ved siden av dette har jeg et lite sett av passive inntekter som jeg vil forsøke å utvide over tid.

I høst investerte jeg noen tusenlapper i Monner. Dette er en plattform hvor du som investor låner ut penger til et foretak, gjerne i oppstartsfasen, til en ganske pen rente. Renten gjenspeiler naturligvis risikoen, og som ved alle andre typer lån eksisterer det alltid en risiko for å ikke få pengene tilbake. Frem til nå har imidlertid dette gått problemfritt, og hver måned ruller det inn et par hundrelapper på kontoen min. Jeg setter alltid disse pengene inn på fond til langsiktig sparing, slik at jeg på den måten for avkastning flere ganger på beløpet.

Mai er dessuten en hyggelig måned for de som sitter på utbytteaksjer. Dette er nemlig den store måneden for utbytte. Det er en stund siden jeg ga meg med aktiv aksjehandel, da dette krevde at jeg fulgte med mer på markedet rett og slett mer enn hva jeg hadde tid til. Jeg sitter likevel med noen små poster i Equinor og Hydro, som «henger igjen» fra en god stund tilbake i tid. Ingen av disse aksjene har vært noe å rope hurra for det siste året, men denne måneden rant det inn et par utbytteslanter fra hver av selskapene. Også disse kronene havner i mitt langsiktige indeksfond.

Boliglånet i rute

Ved nyttår satte jeg meg et mål om å få boliggjelden vår ned i 950 000 kroner i løpet av 2019. Ved starten av året var gjelden på omtrent 1 180 000 kroner, og grafen viser at vi faktisk ligger litt foran skjema for å nå dette målet. Vi må betale ned i snitt 19 093 kroner i avdrag hver måned for å klare dette. Det innebærer at en betydelig del av det vi sitter igjen med i måneden etter at alle regninger er betalt, går med på disse ekstra avdragene.

Om dette er en sprek spareform? På ingen verdens måte. Det finnes mange andre måter som gir mye høyere forventet avkastning enn hva den labre boliglånsrenten på 2-3% gir. Aksjefond kunne kanskje gitt det tredobbelte av avkastning over tid. Vi velger likevel å prioritere ekstra nedbetaling på boliglånet, da planen er å kjøpe en større bolig innen de neste par årene. Egenkapitalkravet for prisklassen vi ser på er godt innen rekkevidde, men samtidig ønsker vi å ikke være alt for høyt belånt det neste tiåret. Selv om familielivet er fint, vil det også bety strammere økonomi. Omtrent alle husholdningsutgifter som mat, klær og utstyr vil øke med årene, og etter hvert vil vi sannsynligvis måtte krype til korset og skaffe oss en bil. Det vil bli dessuten bli mindre tid til å for eksempel jobbe overtid, og kanskje en av oss vil jobbe redusert en periode for å mer tid til barna?

Summen av dette vil kort sagt bety mindre inntekter og større utgifter. Da er det greit å ha et moderat boliglån, og det er egentlig dette som er hele filosofien bak med å betale ned disse ekstra dosene med avdrag som vi gjør dette året. Det vil gi oss et bedre utgangspunkt for tiårene med barn i huset, og litt større økonomisk frihet underveis.

Ta kontroll over dine økonomiske uvaner

Jeg er ganske flink til å ha med matpakke på jobben, jeg har faktisk så vidt jeg kan huske bare kjøpt lunsj èn gang i kantina på jobben de siste fire årene. Der jeg derimot ikke er like flink med pengebruken, er på dagligvarebutikken ved siden av jobben min. Det hender dessverre litt for ofte at jeg tar turen innom hvis jeg blir sittende lenge og trenger noe snacks som mellommåltid. Mye av dette kunne vært unngått hvis jeg hadde planlagt litt bedre. Jeg bestemte meg for å ansvarliggjøre meg selv og skaffe meg en oversikt over hvordan mye penger som gikk ut på dette. I nettbanken hentet jeg ut alle enkeltsummene som er trukket fra kortet for hver måned inn i Excel. Deretter sorterte jeg ut de beløpene som stammet fra «synderen» – nemlig den aktuelle butikken ved arbeidsstedet mitt.

Det jeg fant ut var ingen hyggelig lesning, men det er nødvendig hvis jeg skal få gjort noe med det. Grafen under viser forbruket mitt på den aktuelle dagligvarebutikken fra januar i fjor til og med april i år.

Til mitt forsvar skal det sies at det ikke er alt av dette ren sløsing. En god del av dette er alternativer til å kjøpe lunsj på jobb, for eksempel pålegg, som jeg likevel måtte ha kjøpt på de vanlige handlerundene. Når det er sagt, er resten rett og slett forbruk jeg fint hadde klart meg uten. Alle som ønsker å kutte ned på matposten i budsjettet vet at handling i dagligvarebutikken når man er sulten ikke er noe sjakktrekk, og at man ofte ender opp med å bruke mer enn hva man egentlig hadde tenkt. Det er ikke sjelden – som det fremgår av grafen – jeg har gått på denne smellen de gangene jeg har jobbet overtid.

Når man summerer opp beløp man vet man kunne klart seg uten, ser man fort at selv små summer her og der blir til store beløp over tid. Har du sett på Luksusfellen, ser du at deltakerne omtrent hver eneste gang bommer kraftig når de skal gjette hvor mye de bruker på mat i måneden! Etter jeg satt opp denne grafen over, satt jeg igjen med litt av den samme følelsen. Selv om jeg har relativt god kontroll på forbruket mitt, fikk jeg meg en overraskelse når jeg summerte opp hva disse butikkturene koster meg i løpet av et år. Men i likhet med deltakerne i Luksusfellen, må man først få oversikt og kanskje en ubehagelig overraskelse før man kan gjøre noe med forbruket.

Det fine med statistikk er at det kan brukes til å motivere, ved å se at utviklingen går den rette veien. Nå som jeg har blitt mer bevisst på dette, skal jeg følge nøye med på hvordan det går i månedene fremover. Nettbanken din lyver ikke, og denne sorteringsmetoden er derfor en fin måte å finne unødvendige «lommetyver» enten de heter «Starbucks», «7-Eleven», eller som for meg, den lokale dagligvaren ved siden av jobben.