Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!

Kom i gang etter ferien!

Da var siste feriedag kommet, og det er på tide å ta fatt på jobbkalenderen, rutiner og matpakkesmøring igjen. Spør du meg, er dette like tungt hvert eneste år, men jeg pleier å trøste meg med at hverdagen egentlig er veldig fin – det er bare overgangsfasen som kan være litt slitsom. I ferien er det dessuten fort gjort å ta pause fra nettbanken også, og det kan derfor være greit å ta en liten service på økonomien samtidig som resten av samfunnet starter opp igjen. Her er fire kjappe trekk for å rigge seg økonomisk for høsten:

  • Betale ned ferieforbruket. For min egen del ble det en del reising i sommer i inn- og utland, og forbruket ble litt høyere enn en vanlig måned. Dette ble betalt med kredittkortet mitt, og dette er selvsagt penger som skal tilbakebetales innen fristen. Dette betyr at jeg enten må betale litt mindre inn i ekstra avdrag på boliglånet, eller kjøpe litt mindre aksjefond. Poenget er i alle fall at innbetaling av kredittkort før renter påløpet har første pri, og skal prioriteres før langsiktig sparing.
  • Justere skattetrekket. Var du som meg og fikk igjen en slump med penger på skatten rett før sommeren? Mange tenker at dette er penger som kommer godt med like før sommeren, og det kan stemme for noen. Skattepengene er likevel ingen «gave» fra staten – det er dine egne penger du har betalt inn for mye i skatt som du nå får tilbake – med en ganske dårlig rente. Hadde jeg justert trekket mitt tidligere, kunne jeg heller fått utbetalt 1500 kroner i måneden i hele fjor i stedet for summen jeg fikk i juni. Dette er penger jeg kunne investert eller betalt ned på boliglånet fortløpende i 2018 i stedet for at jeg fikk de nå. Hvordan skattetrekket bør justeres er litt avhengig av flere faktorer, som for eksempel om du har tatt opp mer i boliglån, endret inntekt eller formue. Du bør altså sjekke om opplysningene på skattekortet stemmer før du gjør noen endringer.
  • Sjekke boliglån og forsikringer. For de av oss som er sparenerder, kan man aldri sjekke gode dealer for boliglån og forsikringer ofte nok. Hvis man først er inne i en god flyt på gjennomgang av sin personlig økonomi, kan man likså godt ta en kikk på finansportalen.no og sjekke om det er penger å spare på avtalene dine her.
  • Starte feriesparing for 2020? I sommer var jeg på en lengre tur som var planlagt i nesten et år. Jeg satte opp et trekk på 1000 kroner i måneden i fjor sommer til denne turen. På den måten fikk jeg «avlastet» den vanlige lønnskontoen når de relativt kostbare flybillettene skulle kjøpes. Samtidig er det kjekt å ha noe å se frem til når de regnfulle høstmånedene slår inn!

Gjeldsregisteret er tilgjengelig!

Det har lenge vært et ønske fra flere forbrukerøkonomer at et felles gjeldsregister blir innført i Norge – og nå er det på plass! (for ordens skyld – dette er ikke et sponset innlegg!). Dette gjør at man nå får en oversikt over det aller meste av usikret gjeld man har. Bankene er forpliktet til å sjekke registeret før de kan låne ut penger til folk, og de har dessuten ikke lov til å gi deg lån dersom du fra før av sitter med for mye gjeld. Problemet med at det ikke har vært et slikt gjeldsregister tidligere, er at bankene ikke har hatt oversikt over hvor mye folk har hatt i usikret gjeld, slik at for man i enkelte tilfeller har kunnet skaffe seg flere hundre tusen, for å ikke si millioner kroner i forbruksgjeld – på èn dag!

Meningen med dette er selvsagt å gjøre det vanskeligere å pådra seg gjeld som de ikke klarer å håndtere, men det har dessuten en ekstra konsekvens for de av oss som sitter med ett eller flere kredittkort. Summen av kredittgrensene på alle kortene blir nemlig sett på som gjeld, selv om du ikke benytter all kreditt og du til og med er flink å betaler inn kreditten du har brukt hver måned!

La meg ta meg selv som eksempel: Jeg sjekket meg selv og fruen i registeret. Jeg har et kredittkort med grense på 50 000 kroner, fruen har to stykker med grense på 15 000 kroner hver, hvor det ene ligger i skuffen og aldri blir brukt. Vi er begge veldig bevisste på å betale inn kreditten vi har brukt hver måned. Dersom vi skulle for eksempel søke om at nytt boliglån, vil banken se at vi har 80 000 kroner i usikret gjeld, selv om dette i praksis ikke er noen gjeld, da vi betaler tilbake skyldig beløp hver måned. Konsekvensen av dette blir likevel at banken vil gi oss 80 000 kroner mindre i lån, fordi dette tilsynelatende er gjeld vi har!

Man bør derfor være obs på å sjekke om man står oppført med kredittkort man aldri bruker, eller eventuelt be om redusert kredittgrense dersom denne er høyere enn hva man trenger. En del banker er meget flinke med å prakke på folk kredittkort, nemlig fordi dette gir dem gode inntekter på folk som ikke betaler tilbake i tide. Jeg husker selv den gangen for mange år siden jeg ringte min lokale sparebank for å opprette BSU. Kundebehandleren ville prakke på meg et kredittkort i samme slengen, og argumenterte med at jeg «bare kunne legge det i skuffen» hvis jeg ikke ville bruke det. Det hadde ikke så stor betydning den gang da, men med gjeldsregisteret kan slike kort med ditt navn på som ligger å slenger her og der, i ytterste konsekvens medføre at du får mindre boliglån enn hva du egentlig kan få. Det er derfor verdt å ta en kikk i registeret, klippe kortene du ikke trenger i to, og melde fra til banken og be de slette det aktuelle kortet.

BSU-bytte

Jeg har frem til nå hatt BSU-kontoen i samme bank hvor jeg opprettet den for en del år tilbake i tid. På Finansportalen kan man sammenligne de fleste bankene i landet med din egen bank, og få oversikt over hvor man finner de beste rentene. Det viste seg at banken min lå et godt stykke nede på listen, så jeg bestemte meg for å flytte over kontoen til en som kunne gi meg litt mer for sparepengene.

Av banker som ikke krever at du er totalkunde, er det to lokale sparebanker som troner på toppen av listen over best rente. Jeg forhørte meg med dem om de var villige til å la meg flytte BSU-kontoen min til dem. Disse bankene svarte at de hovedsaklig ønsket seg kunder lokalt i regionene de hold til i (kanskje var jeg bare uheldig med kundebehandlerene?) Jeg svarte pent at jeg ikke hører til i deres området, og at totalkundeforhold hos dem ikke ble aktuelt. Neste på listen var Sparebank 1 Østlandet, som tilbyr 3,85% rente. Her kunne jeg gå rett inn og opprette kundeforhold på nett, og deretter fylte jeg ut et skjema om informasjon om hvor jeg hadde min eksisterende BSU og samtykke om overføring.

Selve overføringsskjemaet var unnagjort på få minutter. Det skulle imidlertid vise seg at selve overføringen av kontoen tok en god del lengre tid. Fra jeg sendte inn skjemaet til den nye banken, tok det nesten i måned før pengene stod på konto i den nye banken. Det hører til historien at det var en del helligdager i mellom som naturlig nok forsinket prosessen. I tillegg regner jeg med den gamle banken hadde en finger med i spillet om hvor fort dette skjer. Jeg fikk i alle fall flyttet over kontoen, og nå har jeg 3,85% rente fra tidligere 3,45%. Årlig utgjør dette en snau tusenlapp ekstra med min beholdning på kontoen som etter hvert nærmer seg 250 000 kroner. Om dette ikke er den store summen er det i hvert fall god timebetaling for de få minuttene jeg brukte på å fylle ut et lite skjema!

Barneutstyrshopping på FINN Gis bort

I studietiden var jeg en ivrig bruker av «Gis bort»-seksjonen på Finn. Jeg bodde i kollektiv sammen med noen kamerater, og august var høysesong for å scanne markedet etter sofaer, kontorpulter og alt annet som tynt bemidlede studenter trengte. Det slo meg den gangen da hvor fine ting folk faktisk gav bort helt gratis. De senere årene har turene innom «gratismarkedet» blitt sjeldnere, men da vi skulle få barn og trengte en del barneutstyr, gjorde jeg et aldri så lite comeback.

Jeg satte opp noen litt «vide» søk, og det tok ikke lang tid før varslene om ting i nærområdet poppet inn på telefonen. Det overrasket meg nok en gang hvor utrolig mye fint og nesten helt nye saker som folk gav bort. Etter bare noen få uker hadde vi sikret oss seng, barnestol og stellebord uten å betale en eneste krone – og da var vi i tillegg faktisk litt kresne på hva vi ville ha! Spesielt stellebordet var gull verdt, da vi har litt begrenset med plass på badet. Heldigvis fant vi et fint og praktisk stellebord som var smalt nok til at vi fikk plass til det.

Barneutstyr er ting foreldre gjerne bare trenger i en begrenset periode. Hvis man i tillegg ikke har all verden med lagringsplass, er det glimrende å slå to fluer i en smekk ved at man blir kvitt det, samtidig som noen andre kan få nytte av det! Selv om barnet ditt selvfølgelig fortjener det aller beste, er det ingen barn som har vondt av å være annen- eller tredjegangs bruker av utstyret. Det eneste unntaket er gjerne bilstol, hvor man skal være påpasselig med å vite at stolen ikke har vært i en kollisjon.

Les også: Det økonomiske bryllupet

Tilbudet av ting som gis bort, avhenger selvfølgelig av hvor i landet man er bosatt. Vi bor ganske sentralt i en større by, noe som gjør at vi kanskje er litt bortskjemt. Jeg har likevel inntrykk av at det ligger enormt mye ute, nettopp fordi barneutstyr er noe folk trenger i et relativt kort tidsrom.

Tips til foreldre på Gis bort-torget:

  • Avgrens søket til det du trenger og i området du er villig til å hente objektet. Bor du på et sentralt sted, popper det gjerne opp irriterende mye varsler av ting du ikke trenger.
  • Er man villig til å betale en liten sum, blir utvalget ofte kraftig utvidet. Det er likevel mye å spare sammenlignet med å kjøpe nytt.
  • Vær med å bidra selv! Har du ting du selv ikke trenger, legg det ut! Hvis du tror at du kan få en liten slant for det, er det selvfølgelig lov å prøve å selge. Hvis du derimot ikke tror du kan få solgt det, legg det ut gratis fremfor at det går i søpla! Det er ingen grenser for hva folk trenger eller vil ha så lenge det gis bort.

Travel mai

Til tross for 17. mai og flere røde dager denne måneden, har tiden flydd. Det har vært full fart på jobb og på hjemmebane, noe som har gjort sitt utslag på hyppigheten av bloggpostene. På den økonomiske fronten har ting derimot gått som normalt. Jeg har betalt inn de faste 19000 kronene på boliglånet jeg har bestemt meg for, og jeg satte 9500 kroner i indeksfond. Avkastningen på børsen har ikke vært spesielt god den siste måneden, og det er flere som spår korreksjoner og det som verre er den kommende tiden. Jeg henger meg ikke opp i slike spådommer, da disse investeringene er langsiktige. Ved siden av dette har jeg et lite sett av passive inntekter som jeg vil forsøke å utvide over tid.

I høst investerte jeg noen tusenlapper i Monner. Dette er en plattform hvor du som investor låner ut penger til et foretak, gjerne i oppstartsfasen, til en ganske pen rente. Renten gjenspeiler naturligvis risikoen, og som ved alle andre typer lån eksisterer det alltid en risiko for å ikke få pengene tilbake. Frem til nå har imidlertid dette gått problemfritt, og hver måned ruller det inn et par hundrelapper på kontoen min. Jeg setter alltid disse pengene inn på fond til langsiktig sparing, slik at jeg på den måten for avkastning flere ganger på beløpet.

Mai er dessuten en hyggelig måned for de som sitter på utbytteaksjer. Dette er nemlig den store måneden for utbytte. Det er en stund siden jeg ga meg med aktiv aksjehandel, da dette krevde at jeg fulgte med mer på markedet rett og slett mer enn hva jeg hadde tid til. Jeg sitter likevel med noen små poster i Equinor og Hydro, som «henger igjen» fra en god stund tilbake i tid. Ingen av disse aksjene har vært noe å rope hurra for det siste året, men denne måneden rant det inn et par utbytteslanter fra hver av selskapene. Også disse kronene havner i mitt langsiktige indeksfond.

Boliglånet i rute

Ved nyttår satte jeg meg et mål om å få boliggjelden vår ned i 950 000 kroner i løpet av 2019. Ved starten av året var gjelden på omtrent 1 180 000 kroner, og grafen viser at vi faktisk ligger litt foran skjema for å nå dette målet. Vi må betale ned i snitt 19 093 kroner i avdrag hver måned for å klare dette. Det innebærer at en betydelig del av det vi sitter igjen med i måneden etter at alle regninger er betalt, går med på disse ekstra avdragene.

Om dette er en sprek spareform? På ingen verdens måte. Det finnes mange andre måter som gir mye høyere forventet avkastning enn hva den labre boliglånsrenten på 2-3% gir. Aksjefond kunne kanskje gitt det tredobbelte av avkastning over tid. Vi velger likevel å prioritere ekstra nedbetaling på boliglånet, da planen er å kjøpe en større bolig innen de neste par årene. Egenkapitalkravet for prisklassen vi ser på er godt innen rekkevidde, men samtidig ønsker vi å ikke være alt for høyt belånt det neste tiåret. Selv om familielivet er fint, vil det også bety strammere økonomi. Omtrent alle husholdningsutgifter som mat, klær og utstyr vil øke med årene, og etter hvert vil vi sannsynligvis måtte krype til korset og skaffe oss en bil. Det vil bli dessuten bli mindre tid til å for eksempel jobbe overtid, og kanskje en av oss vil jobbe redusert en periode for å mer tid til barna?

Summen av dette vil kort sagt bety mindre inntekter og større utgifter. Da er det greit å ha et moderat boliglån, og det er egentlig dette som er hele filosofien bak med å betale ned disse ekstra dosene med avdrag som vi gjør dette året. Det vil gi oss et bedre utgangspunkt for tiårene med barn i huset, og litt større økonomisk frihet underveis.

Ta kontroll over dine økonomiske uvaner

Jeg er ganske flink til å ha med matpakke på jobben, jeg har faktisk så vidt jeg kan huske bare kjøpt lunsj èn gang i kantina på jobben de siste fire årene. Der jeg derimot ikke er like flink med pengebruken, er på dagligvarebutikken ved siden av jobben min. Det hender dessverre litt for ofte at jeg tar turen innom hvis jeg blir sittende lenge og trenger noe snacks som mellommåltid. Mye av dette kunne vært unngått hvis jeg hadde planlagt litt bedre. Jeg bestemte meg for å ansvarliggjøre meg selv og skaffe meg en oversikt over hvordan mye penger som gikk ut på dette. I nettbanken hentet jeg ut alle enkeltsummene som er trukket fra kortet for hver måned inn i Excel. Deretter sorterte jeg ut de beløpene som stammet fra «synderen» – nemlig den aktuelle butikken ved arbeidsstedet mitt.

Det jeg fant ut var ingen hyggelig lesning, men det er nødvendig hvis jeg skal få gjort noe med det. Grafen under viser forbruket mitt på den aktuelle dagligvarebutikken fra januar i fjor til og med april i år.

Til mitt forsvar skal det sies at det ikke er alt av dette ren sløsing. En god del av dette er alternativer til å kjøpe lunsj på jobb, for eksempel pålegg, som jeg likevel måtte ha kjøpt på de vanlige handlerundene. Når det er sagt, er resten rett og slett forbruk jeg fint hadde klart meg uten. Alle som ønsker å kutte ned på matposten i budsjettet vet at handling i dagligvarebutikken når man er sulten ikke er noe sjakktrekk, og at man ofte ender opp med å bruke mer enn hva man egentlig hadde tenkt. Det er ikke sjelden – som det fremgår av grafen – jeg har gått på denne smellen de gangene jeg har jobbet overtid.

Når man summerer opp beløp man vet man kunne klart seg uten, ser man fort at selv små summer her og der blir til store beløp over tid. Har du sett på Luksusfellen, ser du at deltakerne omtrent hver eneste gang bommer kraftig når de skal gjette hvor mye de bruker på mat i måneden! Etter jeg satt opp denne grafen over, satt jeg igjen med litt av den samme følelsen. Selv om jeg har relativt god kontroll på forbruket mitt, fikk jeg meg en overraskelse når jeg summerte opp hva disse butikkturene koster meg i løpet av et år. Men i likhet med deltakerne i Luksusfellen, må man først få oversikt og kanskje en ubehagelig overraskelse før man kan gjøre noe med forbruket.

Det fine med statistikk er at det kan brukes til å motivere, ved å se at utviklingen går den rette veien. Nå som jeg har blitt mer bevisst på dette, skal jeg følge nøye med på hvordan det går i månedene fremover. Nettbanken din lyver ikke, og denne sorteringsmetoden er derfor en fin måte å finne unødvendige «lommetyver» enten de heter «Starbucks», «7-Eleven», eller som for meg, den lokale dagligvaren ved siden av jobben.

Challenge: Spare barnetrygden

Jeg har satt meg et mål om å spare barnetrygden på en egen aksjesparekonto til poden. Om målet er for hårete vil tiden vise, men siden sparingen vil foregå over hele 18 år, vil selv småbeløp opparbeide seg til å bli en betydelig startkapital for en ungdom som skal ta fatt på voksenlivet. Kanskje skal barnet ditt kjøpe seg leilighet, ta førerkort eller studere i utlandet? Satsene for barnetrygd ble fra 1. mars 2019 hevet til 1054 kroner. Dette er selvsagt penger som skal gå med på å dekke de utgiftene som medfølger det å ha barn, men som øvrige inntekter i husholdningen syns jeg i alle fall deler av dette gå med til langsiktig sparing.

Hvordan bør jeg spare pengene?

Mange syns nok det tryggeste er å spare på en vanlig høyrentekonto, og det er for så vidt sant. Problemet er bare at inflasjonen vil spise opp avkastningen, slik at barnet ditt sitter igjen med mindre penger enn det du har spart. Ettersom pengene skal stå over såpass mange år, bør derfor sparingen skje i aksjer eller fond. Endel sparetilbydere tilbyr «sparepakker», hvor for eksempel halvparten av pengene spares i rentefond, samtidig som de gjerne tar et dyrt forvaltningsgebyr. Dette er med andre ord dyre spareordninger med unødvendig dårlig avkastning, og generelt en dårlig deal. Med så lang sparehorisont som opp mot 18 år, er det mest fornuftige å spare på egen hånd i billige indeksfond (for min egen del settes pengene i et globalt indeksfond hos KLP). Er du veldig, veldig skeptisk til å sette alt i fond, kan du for eksempel spare deler av beløpet i en spareform med mindre risiko.

Under har jeg satt opp tre regnestykker som viser avkastning på sparing av barnetrygd i fond. Det er forutsatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6% og årlig forvaltningsavgift på 0,2% for månedlig sparing i 18 år før skatt. Beløpene er ikke korrigert for inflasjon.

Månedlig sparebeløpSum spart beløpAvkastningTotalsum etter 18 år
1054 kroner (hele barnetrygden)227.664 kroner174.081 kroner401.745 kroner
527 kroner (halve barnetrygden)113.832 kroner87.040 kroner200.872 kroner
200 kroner43.200 kroner33.032 kroner76.232 kroner

Skal jeg spare i mitt eget eller barnets navn?

Det er fordeler og ulemper med begge alternativene. Personlig har jeg valgt å spare på en egen aksjesparekonto i mitt navn, fordi jeg da har kontroll over at pengene går til noe fornuftig (jeg ønsker helst å slippe å se pengene bli svidd av på for eksempel russebuss eller en heftig sydentur på 18-årsdagen!). Dessuten kan sparing i podens navn medføre at barnet ikke får studiestipend på grunn av for høy formue. Fordelene med å spare i barnets navn, er at barnet er sikret pengene dersom èn eller begge foreldrene dør, og at de oppsparte midlene ikke «forsvinner» i et skilsmisseoppgjør dersom foreldrene går fra hverandre.

Om målet mitt om å spare hele barnetrygden holder vil tiden vise. Det er mange faktorer spiller inn her, og det er tross alt mye uforutsett som kan skje i løpet av så mange år. Utgiftene med å ha barn stiger dessuten i takt med barnets alder, og for eksempel kan dyre fritidsaktiviteter eller dårligere familieøkonomi gjøre at sparebeløpet må senkes. Det blir uansett spennende å se hvordan denne sparingen utvikler seg!



Oppussing som investering

Starten av påskeuka har gått med på litt oppussing her i gården. Vi har en treroms som ligger i et relativt sentrumsnært og attraktivt strøk. Standarden var helt brukbar da vi kjøpte den for noen år siden, og siden har vi gjort litt etappevis oppussing. Vi har holdt nivået på utbedringen relativt enkelt, og årsaken er todelt: Jeg er nærmest å regne som en nybegynner innen oppussing, og i og med at vi skal bo i leiligheten samtidig som oppgraderingen foregår, vil jeg helst unngå å måtte ringe Otto i Sinnasnekkeren fordi jeg har tatt meg vann over hodet og gått løs på mer enn hva jeg klarer. Dette er heller ingen oppussingsblogg, så det er den andre grunnen dette innlegget kommer til å handle om: Det økonomiske aspektet ved oppussing.

Man pusser som regel opp primært fordi man ønsker å få det finere hjemme, men dersom man ønsker å øke verdien ved salg av boligen, er det ikke nødvendigvis alt som lønner seg. Ifølge meglere og andre i bransjen, skal man som hovedregel ikke gjøre oppgraderingene i de «dyreste» rommene, som gjerne er bad og kjøkken. Kjøper vil gjerne selv bestemme hvordan disse rommene skal være, og veldig ofte får man ikke tilbake den store investeringen det er å oppgradere disse rommene ved salg. Det som derimot ofte lønner seg, er å ta de enklere grepene som å fikse overflater, male veggene som trenger et ekstra strøk, smøre dørhengsler som knirker og sette inn listene som mangler – flaks for meg, for dette er ting til og med jeg kan få til!

Jeg endte opp med å bytte ut med den kjipe strietapeten i stua og et soverom med renoveringsduk. I tillegg helsparklet jeg noen vegger og la parkett på det andre soverommet. Alle rom fikk nye lister. Læringskurven var bratt, og etter hvert fikk jeg dreisen på ting. Underveis er det lett å henge seg opp i smådetaljer man ikke er helt fornøyd med, men i det lange løp er det bedre å få jobben gjort og bli ferdig, særlig hvis man samtidig skal bo midt oppi alt kaoset. På grunn av travle liv og hverdager ble ikke hele leiligheten tatt, men vi prioriterte de rommene vi syns var viktigst.

Jeg førte ikke fullstendig regnskap over hva oppussingen har kostet, men her er et anslag:

Sum10500,-
Maling2500,-
Sparkel800,-
Renoveringsduk1200,-
Parkett1500,-
Lister3000,-
Tapetlim500,-
Utstyr - maleruller, maskeringstape, tildekking ++1000,-

I tillegg kommer et ukjent antall timer med egeninnsats og en god del frustrasjon, men samtidig mye kunnskap og ikke minst et litt finere hjem. Jeg er dessuten temmelig sikker på at leiligheten har steget i verdi, riktignok uten at jeg kan dokumentere den påstanden med noen verdivurdering. Førsteinntrykket av en leilighet har derimot alt å si, og dermed vil overflater og enkle visuelle tiltak være effektive før et salg. Nøyaktig hva mine investerte tusenlapper vil gi i avkastning får jeg aldri vite, men i en budrunde for en treroms her i området, er ti tusen kroner et lite beløp!

Hva er dine tanker om oppussing av bolig som investering?