Mål for 2019

Godt nytt år! 2019 er her, og det er på tide å sette seg nye mål. For min egen del kommer jeg hovedsakelig til å fokusere på nedbetaling av boliglånet dette året. Planen er å bytte ut leiligheten med noe større i løpet av de neste par årene, og vi ønsker med andre ord å bygge opp egenkapitalen til dette. Med større bolig får vi både større forutsette og utforutsette utgifter med på kjøpet, så vi ønsker gjerne å få ned belåningsgraden noe. Målet for 2019 blir dermed helt konkret å komme under millionen i boliglån, og betale inn 230 000 kroner i avdrag. Det er ikke den sprekeste spareformen i forhold til avkastning, men det er en motivasjon i seg selv å se gjelden minke, og ikke minst kunne se frem til et større tak over hodet!

Kommer til å sette inn noen slanter i fond i løpet av året også, uten at jeg helt har bestemt meg om hvor mye dette blir. Jeg er tilhenger av fast sparing på månedlig basis, selv om det har vært en relativt ruglete tid på børsen de siste månedene. Det kan fort bli demotiverende å spare i fond når hele fjorårets gevinst ble barbert bort på et par måneder, slik som skjedde i fjor. Det vil alltid være svingninger i markedet, og så lenge en har lang horisont på fondssparingen, bør man ikke la seg distrahere av litt nedgang.

Mitt siste mål for året må bli å fortsette aktiviteten på bloggen! Jeg har en god del ideer om hva jeg ønsker å skrive om i løpet av året. Takk for at du leser!

4 thoughts on “Mål for 2019

  1. Hei. Fine og interessante inlegg på bloggen din! Siden du nevner dette med sparing i fond, det kan være spennende å høre litt mer detaljert hva du om denne typen sparing. Hvilke fond? Fast sparing i ett eller flere fond, eller engangsinvesteringer? aksjefond, index osv. Benytter du eksempelvis morningstar.no eller rett og slett rådgiver i bank?

  2. Hei Thomas, takk for det 🙂

    Så sant du har langsiktig horisont og ikke trenger pengene med det første, syns jeg fond er et bra alternativ. Jeg er en tilhenger av indeksfond, rett og slett fordi disse har lave forvaltningsgebyrer. Det finnes mange undersøkelser som viser at indeksfond så godt som alltid slår aktiv forvaltede fond over tid! Når det er sagt, har jeg i tillegg ett aktivt forvaltet fond, nemlig DNB Teknologi. Dette har gjort det veldig bra de siste årene, derfor har jeg valgt å beholde det. Dessuten kutter DNB i disse dager forvaltningsavgiften på dette og en rekke andre fond (de erstatter riktig nok dette med et såkalt suksesshonorar).

    Foruten det aktive fondet har jeg KLP Aksjeglobal Indeks V, Nordnet Superfondet Norge og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks. Alle er indeksfond med lave eller ingen kostnader. Hovedvekten ligger i det globale fondet for å spre risikoen. Når det gjelder kjøpstidspunkt ville jeg ha satset på faste spareavtaler og gradvise innskudd fremfor engangsinvesteringer. På den måten senker du risikoen for å kjøpe på topp.

    Som nevnt er det kostnader jeg er mest opptatt av. Indeksfond er styrt av datamaskiner og har som mål å gjenspeile indeksen – ikke å slå den. Derfor vil for eksempel globale indeksfond fra ulike leverandører utvikle seg temmelig likt. Dermed er det egentlig bare forvaltningshonoraret som er forskjellig. Jeg er skeptisk til rådgivere i banken – de er som regel selgere som vil selge deg et fond!

  3. Om man har DNB fond fra før de endret prisingen må man selv aktivt endre denne ved å si ifra til nettmegler tror jeg.

    Aktivt forvaltede Norge fond har faktisk visst seg å prestere bedre over tid enn indeks og dermed forsvart prisene de tar ganske bra. Men det er selvsagt risiko ved å bare investere i Norge. For en som ønsker en enkel men diversifisert portefølje tenker jeg at 25% plassert i aktivt Norge fond samt 50% globalt indeks som har en del vekt mot USA og 25% i et emerging markets indeksfond er en bra miks. Da får man også litt av den «spenningen» med å sammenligne de litt over tid. Det finnes også utallige sektor etf man kan kjøpe med billige forvaltnings kostnader og en del av de betaler utbytte hver 3 mnd som man igjen kan f.eks reinvestere i f.eks superfondet hos nordet og på den måten se skikkelig hvordan effekten av utbytte som reinvesteres har.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *