Har du de beste betingelsene for sparingen din?

I disse renteøkningstider har de fleste fått med seg at det er lurt å ta en kikk i markedet for å se seg om etter bedre betingelser for boliglånet. Samtidig bør du undersøke hvor du har plassert dine øvrige oppsparte midler som skal stå over lengre tid. Det er nemlig mange dårlige betingelser ute og går i markedet, og det at pengene dine gjerne skal stå der i mange år, gjør det særlig utsatt. Å flytte pengene over til en annen aktør er ofte fort og enkelt gjort, og det kan spare deg for flerfoldige tusenlapper. Nedenfor har jeg skrevet om tre spareformer du bør sjekke.

Pensjonskapitalsbevis: De fleste som er ansatt, eller har vært ansatt i en privat bedrift, har ofte en konto for innskuddspensjon. Det vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosentandel (typisk 2-7%) av din lønn hver måned som sparing til pensjonen din. Dette er penger som er låst til tidligst den dagen du fyller 62 år. Du står i midler tid fritt til å bestemme hvem og hvordan pengene skal forvaltes underveis, og hvilken leverandør som pengene skal stå hos. Her bør du sjekke to ting: Gebyrer og risikoprofil:

Finansportalen har en glimrende gebyrsjekk hvor du kan sammenligne din leverandør med andre. En del forvaltere tar flere hundre kroner i året for å sette pengene dine på et dyrt fond, som er totalt unødvendig! Hvis du vil bytte leverandør, tar du bare kontakt med den du vil bytte til, så ordner de resten.

I tillegg bør du se hvilken risikoprofil pensjonssparingen din har. Mange tilbydere setter pengene automatisk i en såkalt balansert spareprofil, som gjerne betyr at halvparten av midlene spares i aksjefond, mens resten settes i rentefond. Dersom du har 20-30 år igjen til pensjonsalder, er dette altfor lav risikoprofil, og du kan tape mye penger på dette da pengene blir eksponert for så lav risiko i mange år. Å endre spareprofil er gjort med et par tastetrykk inne på pensjonsleverandøren din sin nettside.

(Da jeg sjekket min pensjonsleverandør for noen år siden, viste det seg at jeg betalte 400 kroner i året, i tillegg til et forvaltningsgebyr på 1%. Det verste var kanskje likevel at jeg som nyutdannet 23-åring med godt over 40 år igjen i arbeidslivet (og pensjonsspareperiode) fikk tildelt en spareprofil med 50% av innskuddet i rentefond! Dette er nå flyttet til Nordnet, hvor jeg oppbevarer pensjonskapitalsbeviset uten årlig kostnad. Jeg har satt innskuddet i et billig, globalt indeksfond).

BSU: De aller fleste kjenner til denne svært gunstige spareordningen som gir både skattefradrag og god rente på veien til boligkjøp. Skattefradraget er du garantert, men det er ikke like selvsagt at du har en god rente. Det fine med at boligrentene stiger, er at også innskuddsrentene også skal stige, i alle fall i teorien. Det er nok av banker som øker boligrentene, men som lar vær å sette opp innskuddsrentene. En god og en dårlig rente på BSU kan utgjøre noen tusenlapper i året, og du kan sjekke hvor du får de beste betingelsene på Finansportalen. Å flytte BSU er fort gjort, selv om selve prosessen kan ta litt tid. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om da jeg flyttet BSU-kontoen min.

Sparekonto: En bufferkonto er viktig å ha for trangere økonomiske tider. Dersom du i tillegg sparer til bolig, bil eller andre større ting som skal brukes innen 1-5 år, kan sparekontoen være et godt sted å plassere pengene når du ikke vil utsette dem for risiko. Det finnes i midler tid gode og dårlige sparekontoer. Mange av de store bankene tilbyr gjerne stusselige renter, mens nisjebankene gjerne tilbyr langt bedre renter. Når du velger bank, må du passe på at du har tilstrekkelig antall frie uttak i året (de fleste tilbyr ubegrenset antall uttak), og at pengene kan overføres til innen et par dager. Det siste gjelder særlig dersom du har buffermidlene dine plassert der. Finansportalen er igjen stedet å sjekke ut dette.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *