Covid-19 og boligsalg

Siden forrige innlegg har Norge blitt snudd på hodet på alle måter. Midt opp i det hele skulle vi selge leiligheten vår. Planen på forhånd var å få den lagt ut rett før påske, som vanligvis indikerer startskuddet på høysesongen for boligkjøp. I år var situasjonen naturlig nok endret. 1 av 10 av arbeidsstokken i fylket er permittert, mange sitter i karantene eller er skeptisk til å gå ute på grunn av smitte. Med andre ord var det ingen ideell situasjon for boligsalg, men salget gikk overraskende greit til situasjonen vi er i. Vi fikk solgt for litt over prisantydning, noe vi må si oss fornøyd med etter forholdene. Jeg er bekymret for boligmarkedet i månedene fremover, og er glad det løste seg på god måte.

Etter salget har jeg tatt noen runder å kikket litt på rentebetingelsene for boliglån. Vi trenger nytt lån for den nye boligen vår, og midt opp i all elendigheten er i alle fall lave boligrenter en god ting for oss forbrukere, selv om lave renter i utgangspunktet ikke er noe sunnhetstegn for økonomien i det store bildet. Vi har til nå hatt boliglån i DNB. Etter to kjappe styringsrentekutt i Norges bank, valgte DNB å sette ned renten med en brøkdel av hva Norges bank gjorde – og attpåtil utsette aktivering av den nye renten til starten av mai.

Spør du meg, er dette utrolig dårlig av Norges største bank i en situasjon der store deler av befolkningen sliter økonomisk. Samtidig er det en rekke mindre, lokale banker som tar større rentekutt med umiddelbar virkning. Her snakker vi samfunnsansvar! Senest i går tok jeg en telefon til en lokal sparebank som gjør det meget bra på Finansportalens boliglånsoversikt, og jeg flytter derfor lånet over til dem etter en hyggelig samtale med en kunderådgiver.

På sparefronten er det stort triste, røde tall på de forskjellige indeksfondene. Jeg er mye mindre på Nordnet enn hva jeg vanligvis pleier å være, men trøsten er som vanlig at pengene skal stå der på lang sikt. En av de få tingene som faktisk er sikkert i aksjemarkedet, er at vi med jevne mellomrom får større og mindre fall. Den siste måneden har vi fått et stort, og sånn sett er det ingen ting unormalt, selv om det svir godt å se verdien av fondsandelene falle årevis tilbake i tid. Jeg holder på taktikken med jevne kjøp til alle tider.

BSU-bytte

Jeg har frem til nå hatt BSU-kontoen i samme bank hvor jeg opprettet den for en del år tilbake i tid. På Finansportalen kan man sammenligne de fleste bankene i landet med din egen bank, og få oversikt over hvor man finner de beste rentene. Det viste seg at banken min lå et godt stykke nede på listen, så jeg bestemte meg for å flytte over kontoen til en som kunne gi meg litt mer for sparepengene.

Av banker som ikke krever at du er totalkunde, er det to lokale sparebanker som troner på toppen av listen over best rente. Jeg forhørte meg med dem om de var villige til å la meg flytte BSU-kontoen min til dem. Disse bankene svarte at de hovedsaklig ønsket seg kunder lokalt i regionene de hold til i (kanskje var jeg bare uheldig med kundebehandlerene?) Jeg svarte pent at jeg ikke hører til i deres området, og at totalkundeforhold hos dem ikke ble aktuelt. Neste på listen var Sparebank 1 Østlandet, som tilbyr 3,85% rente. Her kunne jeg gå rett inn og opprette kundeforhold på nett, og deretter fylte jeg ut et skjema om informasjon om hvor jeg hadde min eksisterende BSU og samtykke om overføring.

Selve overføringsskjemaet var unnagjort på få minutter. Det skulle imidlertid vise seg at selve overføringen av kontoen tok en god del lengre tid. Fra jeg sendte inn skjemaet til den nye banken, tok det nesten i måned før pengene stod på konto i den nye banken. Det hører til historien at det var en del helligdager i mellom som naturlig nok forsinket prosessen. I tillegg regner jeg med den gamle banken hadde en finger med i spillet om hvor fort dette skjer. Jeg fikk i alle fall flyttet over kontoen, og nå har jeg 3,85% rente fra tidligere 3,45%. Årlig utgjør dette en snau tusenlapp ekstra med min beholdning på kontoen som etter hvert nærmer seg 250 000 kroner. Om dette ikke er den store summen er det i hvert fall god timebetaling for de få minuttene jeg brukte på å fylle ut et lite skjema!

Boliglånet i rute

Ved nyttår satte jeg meg et mål om å få boliggjelden vår ned i 950 000 kroner i løpet av 2019. Ved starten av året var gjelden på omtrent 1 180 000 kroner, og grafen viser at vi faktisk ligger litt foran skjema for å nå dette målet. Vi må betale ned i snitt 19 093 kroner i avdrag hver måned for å klare dette. Det innebærer at en betydelig del av det vi sitter igjen med i måneden etter at alle regninger er betalt, går med på disse ekstra avdragene.

Om dette er en sprek spareform? På ingen verdens måte. Det finnes mange andre måter som gir mye høyere forventet avkastning enn hva den labre boliglånsrenten på 2-3% gir. Aksjefond kunne kanskje gitt det tredobbelte av avkastning over tid. Vi velger likevel å prioritere ekstra nedbetaling på boliglånet, da planen er å kjøpe en større bolig innen de neste par årene. Egenkapitalkravet for prisklassen vi ser på er godt innen rekkevidde, men samtidig ønsker vi å ikke være alt for høyt belånt det neste tiåret. Selv om familielivet er fint, vil det også bety strammere økonomi. Omtrent alle husholdningsutgifter som mat, klær og utstyr vil øke med årene, og etter hvert vil vi sannsynligvis måtte krype til korset og skaffe oss en bil. Det vil bli dessuten bli mindre tid til å for eksempel jobbe overtid, og kanskje en av oss vil jobbe redusert en periode for å mer tid til barna?

Summen av dette vil kort sagt bety mindre inntekter og større utgifter. Da er det greit å ha et moderat boliglån, og det er egentlig dette som er hele filosofien bak med å betale ned disse ekstra dosene med avdrag som vi gjør dette året. Det vil gi oss et bedre utgangspunkt for tiårene med barn i huset, og litt større økonomisk frihet underveis.

Oppussing som investering

Starten av påskeuka har gått med på litt oppussing her i gården. Vi har en treroms som ligger i et relativt sentrumsnært og attraktivt strøk. Standarden var helt brukbar da vi kjøpte den for noen år siden, og siden har vi gjort litt etappevis oppussing. Vi har holdt nivået på utbedringen relativt enkelt, og årsaken er todelt: Jeg er nærmest å regne som en nybegynner innen oppussing, og i og med at vi skal bo i leiligheten samtidig som oppgraderingen foregår, vil jeg helst unngå å måtte ringe Otto i Sinnasnekkeren fordi jeg har tatt meg vann over hodet og gått løs på mer enn hva jeg klarer. Dette er heller ingen oppussingsblogg, så det er den andre grunnen dette innlegget kommer til å handle om: Det økonomiske aspektet ved oppussing.

Man pusser som regel opp primært fordi man ønsker å få det finere hjemme, men dersom man ønsker å øke verdien ved salg av boligen, er det ikke nødvendigvis alt som lønner seg. Ifølge meglere og andre i bransjen, skal man som hovedregel ikke gjøre oppgraderingene i de «dyreste» rommene, som gjerne er bad og kjøkken. Kjøper vil gjerne selv bestemme hvordan disse rommene skal være, og veldig ofte får man ikke tilbake den store investeringen det er å oppgradere disse rommene ved salg. Det som derimot ofte lønner seg, er å ta de enklere grepene som å fikse overflater, male veggene som trenger et ekstra strøk, smøre dørhengsler som knirker og sette inn listene som mangler – flaks for meg, for dette er ting til og med jeg kan få til!

Jeg endte opp med å bytte ut med den kjipe strietapeten i stua og et soverom med renoveringsduk. I tillegg helsparklet jeg noen vegger og la parkett på det andre soverommet. Alle rom fikk nye lister. Læringskurven var bratt, og etter hvert fikk jeg dreisen på ting. Underveis er det lett å henge seg opp i smådetaljer man ikke er helt fornøyd med, men i det lange løp er det bedre å få jobben gjort og bli ferdig, særlig hvis man samtidig skal bo midt oppi alt kaoset. På grunn av travle liv og hverdager ble ikke hele leiligheten tatt, men vi prioriterte de rommene vi syns var viktigst.

Jeg førte ikke fullstendig regnskap over hva oppussingen har kostet, men her er et anslag:

Maling2500,-
Sparkel800,-
Renoveringsduk1200,-
Parkett1500,-
Lister3000,-
Tapetlim500,-
Utstyr - maleruller, maskeringstape, tildekking ++1000,-
Sum10500,-

I tillegg kommer et ukjent antall timer med egeninnsats og en god del frustrasjon, men samtidig mye kunnskap og ikke minst et litt finere hjem. Jeg er dessuten temmelig sikker på at leiligheten har steget i verdi, riktignok uten at jeg kan dokumentere den påstanden med noen verdivurdering. Førsteinntrykket av en leilighet har derimot alt å si, og dermed vil overflater og enkle visuelle tiltak være effektive før et salg. Nøyaktig hva mine investerte tusenlapper vil gi i avkastning får jeg aldri vite, men i en budrunde for en treroms her i området, er ti tusen kroner et lite beløp!

Hva er dine tanker om oppussing av bolig som investering?