Covid-19 og boligsalg

Siden forrige innlegg har Norge blitt snudd på hodet på alle måter. Midt opp i det hele skulle vi selge leiligheten vår. Planen på forhånd var å få den lagt ut rett før påske, som vanligvis indikerer startskuddet på høysesongen for boligkjøp. I år var situasjonen naturlig nok endret. 1 av 10 av arbeidsstokken i fylket er permittert, mange sitter i karantene eller er skeptisk til å gå ute på grunn av smitte. Med andre ord var det ingen ideell situasjon for boligsalg, men salget gikk overraskende greit til situasjonen vi er i. Vi fikk solgt for litt over prisantydning, noe vi må si oss fornøyd med etter forholdene. Jeg er bekymret for boligmarkedet i månedene fremover, og er glad det løste seg på god måte.

Etter salget har jeg tatt noen runder å kikket litt på rentebetingelsene for boliglån. Vi trenger nytt lån for den nye boligen vår, og midt opp i all elendigheten er i alle fall lave boligrenter en god ting for oss forbrukere, selv om lave renter i utgangspunktet ikke er noe sunnhetstegn for økonomien i det store bildet. Vi har til nå hatt boliglån i DNB. Etter to kjappe styringsrentekutt i Norges bank, valgte DNB å sette ned renten med en brøkdel av hva Norges bank gjorde – og attpåtil utsette aktivering av den nye renten til starten av mai.

Spør du meg, er dette utrolig dårlig av Norges største bank i en situasjon der store deler av befolkningen sliter økonomisk. Samtidig er det en rekke mindre, lokale banker som tar større rentekutt med umiddelbar virkning. Her snakker vi samfunnsansvar! Senest i går tok jeg en telefon til en lokal sparebank som gjør det meget bra på Finansportalens boliglånsoversikt, og jeg flytter derfor lånet over til dem etter en hyggelig samtale med en kunderådgiver.

På sparefronten er det stort triste, røde tall på de forskjellige indeksfondene. Jeg er mye mindre på Nordnet enn hva jeg vanligvis pleier å være, men trøsten er som vanlig at pengene skal stå der på lang sikt. En av de få tingene som faktisk er sikkert i aksjemarkedet, er at vi med jevne mellomrom får større og mindre fall. Den siste måneden har vi fått et stort, og sånn sett er det ingen ting unormalt, selv om det svir godt å se verdien av fondsandelene falle årevis tilbake i tid. Jeg holder på taktikken med jevne kjøp til alle tider.

Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!

Boliglånet i rute

Ved nyttår satte jeg meg et mål om å få boliggjelden vår ned i 950 000 kroner i løpet av 2019. Ved starten av året var gjelden på omtrent 1 180 000 kroner, og grafen viser at vi faktisk ligger litt foran skjema for å nå dette målet. Vi må betale ned i snitt 19 093 kroner i avdrag hver måned for å klare dette. Det innebærer at en betydelig del av det vi sitter igjen med i måneden etter at alle regninger er betalt, går med på disse ekstra avdragene.

Om dette er en sprek spareform? På ingen verdens måte. Det finnes mange andre måter som gir mye høyere forventet avkastning enn hva den labre boliglånsrenten på 2-3% gir. Aksjefond kunne kanskje gitt det tredobbelte av avkastning over tid. Vi velger likevel å prioritere ekstra nedbetaling på boliglånet, da planen er å kjøpe en større bolig innen de neste par årene. Egenkapitalkravet for prisklassen vi ser på er godt innen rekkevidde, men samtidig ønsker vi å ikke være alt for høyt belånt det neste tiåret. Selv om familielivet er fint, vil det også bety strammere økonomi. Omtrent alle husholdningsutgifter som mat, klær og utstyr vil øke med årene, og etter hvert vil vi sannsynligvis måtte krype til korset og skaffe oss en bil. Det vil bli dessuten bli mindre tid til å for eksempel jobbe overtid, og kanskje en av oss vil jobbe redusert en periode for å mer tid til barna?

Summen av dette vil kort sagt bety mindre inntekter og større utgifter. Da er det greit å ha et moderat boliglån, og det er egentlig dette som er hele filosofien bak med å betale ned disse ekstra dosene med avdrag som vi gjør dette året. Det vil gi oss et bedre utgangspunkt for tiårene med barn i huset, og litt større økonomisk frihet underveis.