Boliglånet i rute

Ved nyttår satte jeg meg et mål om å få boliggjelden vår ned i 950 000 kroner i løpet av 2019. Ved starten av året var gjelden på omtrent 1 180 000 kroner, og grafen viser at vi faktisk ligger litt foran skjema for å nå dette målet. Vi må betale ned i snitt 19 093 kroner i avdrag hver måned for å klare dette. Det innebærer at en betydelig del av det vi sitter igjen med i måneden etter at alle regninger er betalt, går med på disse ekstra avdragene.

Om dette er en sprek spareform? På ingen verdens måte. Det finnes mange andre måter som gir mye høyere forventet avkastning enn hva den labre boliglånsrenten på 2-3% gir. Aksjefond kunne kanskje gitt det tredobbelte av avkastning over tid. Vi velger likevel å prioritere ekstra nedbetaling på boliglånet, da planen er å kjøpe en større bolig innen de neste par årene. Egenkapitalkravet for prisklassen vi ser på er godt innen rekkevidde, men samtidig ønsker vi å ikke være alt for høyt belånt det neste tiåret. Selv om familielivet er fint, vil det også bety strammere økonomi. Omtrent alle husholdningsutgifter som mat, klær og utstyr vil øke med årene, og etter hvert vil vi sannsynligvis måtte krype til korset og skaffe oss en bil. Det vil bli dessuten bli mindre tid til å for eksempel jobbe overtid, og kanskje en av oss vil jobbe redusert en periode for å mer tid til barna?

Summen av dette vil kort sagt bety mindre inntekter og større utgifter. Da er det greit å ha et moderat boliglån, og det er egentlig dette som er hele filosofien bak med å betale ned disse ekstra dosene med avdrag som vi gjør dette året. Det vil gi oss et bedre utgangspunkt for tiårene med barn i huset, og litt større økonomisk frihet underveis.