Gjeldsregisteret er tilgjengelig!

Det har lenge vært et ønske fra flere forbrukerøkonomer at et felles gjeldsregister blir innført i Norge – og nå er det på plass! (for ordens skyld – dette er ikke et sponset innlegg!). Dette gjør at man nå får en oversikt over det aller meste av usikret gjeld man har. Bankene er forpliktet til å sjekke registeret før de kan låne ut penger til folk, og de har dessuten ikke lov til å gi deg lån dersom du fra før av sitter med for mye gjeld. Problemet med at det ikke har vært et slikt gjeldsregister tidligere, er at bankene ikke har hatt oversikt over hvor mye folk har hatt i usikret gjeld, slik at for man i enkelte tilfeller har kunnet skaffe seg flere hundre tusen, for å ikke si millioner kroner i forbruksgjeld – på èn dag!

Meningen med dette er selvsagt å gjøre det vanskeligere å pådra seg gjeld som de ikke klarer å håndtere, men det har dessuten en ekstra konsekvens for de av oss som sitter med ett eller flere kredittkort. Summen av kredittgrensene på alle kortene blir nemlig sett på som gjeld, selv om du ikke benytter all kreditt og du til og med er flink å betaler inn kreditten du har brukt hver måned!

La meg ta meg selv som eksempel: Jeg sjekket meg selv og fruen i registeret. Jeg har et kredittkort med grense på 50 000 kroner, fruen har to stykker med grense på 15 000 kroner hver, hvor det ene ligger i skuffen og aldri blir brukt. Vi er begge veldig bevisste på å betale inn kreditten vi har brukt hver måned. Dersom vi skulle for eksempel søke om at nytt boliglån, vil banken se at vi har 80 000 kroner i usikret gjeld, selv om dette i praksis ikke er noen gjeld, da vi betaler tilbake skyldig beløp hver måned. Konsekvensen av dette blir likevel at banken vil gi oss 80 000 kroner mindre i lån, fordi dette tilsynelatende er gjeld vi har!

Man bør derfor være obs på å sjekke om man står oppført med kredittkort man aldri bruker, eller eventuelt be om redusert kredittgrense dersom denne er høyere enn hva man trenger. En del banker er meget flinke med å prakke på folk kredittkort, nemlig fordi dette gir dem gode inntekter på folk som ikke betaler tilbake i tide. Jeg husker selv den gangen for mange år siden jeg ringte min lokale sparebank for å opprette BSU. Kundebehandleren ville prakke på meg et kredittkort i samme slengen, og argumenterte med at jeg «bare kunne legge det i skuffen» hvis jeg ikke ville bruke det. Det hadde ikke så stor betydning den gang da, men med gjeldsregisteret kan slike kort med ditt navn på som ligger å slenger her og der, i ytterste konsekvens medføre at du får mindre boliglån enn hva du egentlig kan få. Det er derfor verdt å ta en kikk i registeret, klippe kortene du ikke trenger i to, og melde fra til banken og be de slette det aktuelle kortet.

Barneutstyrshopping på FINN Gis bort

I studietiden var jeg en ivrig bruker av «Gis bort»-seksjonen på Finn. Jeg bodde i kollektiv sammen med noen kamerater, og august var høysesong for å scanne markedet etter sofaer, kontorpulter og alt annet som tynt bemidlede studenter trengte. Det slo meg den gangen da hvor fine ting folk faktisk gav bort helt gratis. De senere årene har turene innom «gratismarkedet» blitt sjeldnere, men da vi skulle få barn og trengte en del barneutstyr, gjorde jeg et aldri så lite comeback.

Jeg satte opp noen litt «vide» søk, og det tok ikke lang tid før varslene om ting i nærområdet poppet inn på telefonen. Det overrasket meg nok en gang hvor utrolig mye fint og nesten helt nye saker som folk gav bort. Etter bare noen få uker hadde vi sikret oss seng, barnestol og stellebord uten å betale en eneste krone – og da var vi i tillegg faktisk litt kresne på hva vi ville ha! Spesielt stellebordet var gull verdt, da vi har litt begrenset med plass på badet. Heldigvis fant vi et fint og praktisk stellebord som var smalt nok til at vi fikk plass til det.

Barneutstyr er ting foreldre gjerne bare trenger i en begrenset periode. Hvis man i tillegg ikke har all verden med lagringsplass, er det glimrende å slå to fluer i en smekk ved at man blir kvitt det, samtidig som noen andre kan få nytte av det! Selv om barnet ditt selvfølgelig fortjener det aller beste, er det ingen barn som har vondt av å være annen- eller tredjegangs bruker av utstyret. Det eneste unntaket er gjerne bilstol, hvor man skal være påpasselig med å vite at stolen ikke har vært i en kollisjon.

Les også: Det økonomiske bryllupet

Tilbudet av ting som gis bort, avhenger selvfølgelig av hvor i landet man er bosatt. Vi bor ganske sentralt i en større by, noe som gjør at vi kanskje er litt bortskjemt. Jeg har likevel inntrykk av at det ligger enormt mye ute, nettopp fordi barneutstyr er noe folk trenger i et relativt kort tidsrom.

Tips til foreldre på Gis bort-torget:

  • Avgrens søket til det du trenger og i området du er villig til å hente objektet. Bor du på et sentralt sted, popper det gjerne opp irriterende mye varsler av ting du ikke trenger.
  • Er man villig til å betale en liten sum, blir utvalget ofte kraftig utvidet. Det er likevel mye å spare sammenlignet med å kjøpe nytt.
  • Vær med å bidra selv! Har du ting du selv ikke trenger, legg det ut! Hvis du tror at du kan få en liten slant for det, er det selvfølgelig lov å prøve å selge. Hvis du derimot ikke tror du kan få solgt det, legg det ut gratis fremfor at det går i søpla! Det er ingen grenser for hva folk trenger eller vil ha så lenge det gis bort.

Ta kontroll over dine økonomiske uvaner

Jeg er ganske flink til å ha med matpakke på jobben, jeg har faktisk så vidt jeg kan huske bare kjøpt lunsj èn gang i kantina på jobben de siste fire årene. Der jeg derimot ikke er like flink med pengebruken, er på dagligvarebutikken ved siden av jobben min. Det hender dessverre litt for ofte at jeg tar turen innom hvis jeg blir sittende lenge og trenger noe snacks som mellommåltid. Mye av dette kunne vært unngått hvis jeg hadde planlagt litt bedre. Jeg bestemte meg for å ansvarliggjøre meg selv og skaffe meg en oversikt over hvordan mye penger som gikk ut på dette. I nettbanken hentet jeg ut alle enkeltsummene som er trukket fra kortet for hver måned inn i Excel. Deretter sorterte jeg ut de beløpene som stammet fra «synderen» – nemlig den aktuelle butikken ved arbeidsstedet mitt.

Det jeg fant ut var ingen hyggelig lesning, men det er nødvendig hvis jeg skal få gjort noe med det. Grafen under viser forbruket mitt på den aktuelle dagligvarebutikken fra januar i fjor til og med april i år.

Til mitt forsvar skal det sies at det ikke er alt av dette ren sløsing. En god del av dette er alternativer til å kjøpe lunsj på jobb, for eksempel pålegg, som jeg likevel måtte ha kjøpt på de vanlige handlerundene. Når det er sagt, er resten rett og slett forbruk jeg fint hadde klart meg uten. Alle som ønsker å kutte ned på matposten i budsjettet vet at handling i dagligvarebutikken når man er sulten ikke er noe sjakktrekk, og at man ofte ender opp med å bruke mer enn hva man egentlig hadde tenkt. Det er ikke sjelden – som det fremgår av grafen – jeg har gått på denne smellen de gangene jeg har jobbet overtid.

Når man summerer opp beløp man vet man kunne klart seg uten, ser man fort at selv små summer her og der blir til store beløp over tid. Har du sett på Luksusfellen, ser du at deltakerne omtrent hver eneste gang bommer kraftig når de skal gjette hvor mye de bruker på mat i måneden! Etter jeg satt opp denne grafen over, satt jeg igjen med litt av den samme følelsen. Selv om jeg har relativt god kontroll på forbruket mitt, fikk jeg meg en overraskelse når jeg summerte opp hva disse butikkturene koster meg i løpet av et år. Men i likhet med deltakerne i Luksusfellen, må man først få oversikt og kanskje en ubehagelig overraskelse før man kan gjøre noe med forbruket.

Det fine med statistikk er at det kan brukes til å motivere, ved å se at utviklingen går den rette veien. Nå som jeg har blitt mer bevisst på dette, skal jeg følge nøye med på hvordan det går i månedene fremover. Nettbanken din lyver ikke, og denne sorteringsmetoden er derfor en fin måte å finne unødvendige «lommetyver» enten de heter «Starbucks», «7-Eleven», eller som for meg, den lokale dagligvaren ved siden av jobben.

Planlegg skatte- og feriepengene

Var du en av de mange nordmennene som denne uken fikk beskjed om at du får igjen penger på skatten? Forsommeren er gjerne en fin tid for bankkontoen. Feriepengene ruller inn, og dersom du i tillegg fikk igjen på skatten, kan det plutselig bli en riktig pen sum på bok i juni måned. Som regel står det ikke på mulighetene til hva disse pengene skal gå til, men selv om det heter feriepenger, er det på ingen måte lovpålagt at disse pengene er øremerket sommerferien 2019! Selv om en del går til sommer, sol og reising, er det samtidig mange muligheter til å gjøre noen økonomiske smarte valg.

Jeg pleier å lage meg en liten oversikt over hvordan jeg skal disponere de ekstra kronene som kommer inn. Det er alltid en fordel å ha en plan for dette allerede før pengene står på kontoen din. Da er det enklere å overføre dem dit de skal, i stedet for å fundere på dette mens de «brenner i lomma».

Her er fem tips til hva du kan bruke skatte- og feriepengene på:

(min egen disponering i år blir en kombinasjon av nummer 1, 4 og 5)

1. Betale ekstra ned på gjeld. Har du noen form for lån, er dette en gylden mulighet for å gjøre et ekstra innhugg på gjelden din. Har du flere lån, bør du naturlig nok prioritere de dyreste lånene først, eksempelvis forbrukslån med høye renter. Videre kom det i forrige måned renteøkning, som gjør at mange får et dyrere boliglån. En del spår at flere renteøkninger vil komme fremover. Dette betyr at det kan blir mer gunstig å betale raskere ned på boliglånet mens det fortsatt er såpass lave renter. Dette kan særlig anbefales til de som sitter med store lån og er bekymret for økte renter.

2. BSU. Er du under 34 år, kan de ekstra pengene komme godt med til å fylle opp, eller legge inn en ekstra slant som er øremerket kjøp eller nedbetaling av et boliglån du allerede har på en BSU-konto. Det maksimale årlige innskuddet er 25 000 kroner, og BSU-kontoen gir en ekstremt god avkastning, helt risikofritt, i form av god rente og 20% skattefradrag!

3. Bufferkonto. Hvis du allerede ikke har en bufferkonto til uforutsette utgifter, kan du for eksempel bruke noen av dine ekstra inntekter på å bygge opp en bufferkonto. Dette er en konto som skal stå urørt til den dagen bilen må på verksted eller oppvaskmaskinen streiker, og du trenger en større sum raskt. Størrelsen av en bufferkonto varierer litt etter hvor mye ting du eier, men 1-3 månedslønner kan være en fornuftig sum.

4. Investering i fond eller aksjer. Har du penger du ikke planlegger å bruke de neste årene, kan investering i aksjemarkedet være en god mulighet for avkastning. Er du nybegynner i aksjemarkedet, eller ikke ønsker å bruke for mye tid på dette, er indeksfond et godt sted å begynne. Er du interessert i å lære, kan du prøve deg på noen enkeltaksjer. Husk at denne typen investeringer alltid innebærer en risiko for at du taper penger.

5. Ferie! Den kanskje minst fornuftige bruken av penger på denne lista rent økonomisk, men selv en hardbarka sparer trenger ferie og avkobling fra hverdagen. Det er lov å unne seg en ferie hvor man får ladet opp batteriene, og det er dessuten absolutt mulig å kombinere dette med en økonomisk tankegang. Bruk ferien godt med de du er glad i, det er en god investering i både vennskap og parforhold!