Oppussing som investering

Starten av påskeuka har gått med på litt oppussing her i gården. Vi har en treroms som ligger i et relativt sentrumsnært og attraktivt strøk. Standarden var helt brukbar da vi kjøpte den for noen år siden, og siden har vi gjort litt etappevis oppussing. Vi har holdt nivået på utbedringen relativt enkelt, og årsaken er todelt: Jeg er nærmest å regne som en nybegynner innen oppussing, og i og med at vi skal bo i leiligheten samtidig som oppgraderingen foregår, vil jeg helst unngå å måtte ringe Otto i Sinnasnekkeren fordi jeg har tatt meg vann over hodet og gått løs på mer enn hva jeg klarer. Dette er heller ingen oppussingsblogg, så det er den andre grunnen dette innlegget kommer til å handle om: Det økonomiske aspektet ved oppussing.

Man pusser som regel opp primært fordi man ønsker å få det finere hjemme, men dersom man ønsker å øke verdien ved salg av boligen, er det ikke nødvendigvis alt som lønner seg. Ifølge meglere og andre i bransjen, skal man som hovedregel ikke gjøre oppgraderingene i de «dyreste» rommene, som gjerne er bad og kjøkken. Kjøper vil gjerne selv bestemme hvordan disse rommene skal være, og veldig ofte får man ikke tilbake den store investeringen det er å oppgradere disse rommene ved salg. Det som derimot ofte lønner seg, er å ta de enklere grepene som å fikse overflater, male veggene som trenger et ekstra strøk, smøre dørhengsler som knirker og sette inn listene som mangler – flaks for meg, for dette er ting til og med jeg kan få til!

Jeg endte opp med å bytte ut med den kjipe strietapeten i stua og et soverom med renoveringsduk. I tillegg helsparklet jeg noen vegger og la parkett på det andre soverommet. Alle rom fikk nye lister. Læringskurven var bratt, og etter hvert fikk jeg dreisen på ting. Underveis er det lett å henge seg opp i smådetaljer man ikke er helt fornøyd med, men i det lange løp er det bedre å få jobben gjort og bli ferdig, særlig hvis man samtidig skal bo midt oppi alt kaoset. På grunn av travle liv og hverdager ble ikke hele leiligheten tatt, men vi prioriterte de rommene vi syns var viktigst.

Jeg førte ikke fullstendig regnskap over hva oppussingen har kostet, men her er et anslag:

Sum10500,-
Maling2500,-
Sparkel800,-
Renoveringsduk1200,-
Parkett1500,-
Lister3000,-
Tapetlim500,-
Utstyr - maleruller, maskeringstape, tildekking ++1000,-

I tillegg kommer et ukjent antall timer med egeninnsats og en god del frustrasjon, men samtidig mye kunnskap og ikke minst et litt finere hjem. Jeg er dessuten temmelig sikker på at leiligheten har steget i verdi, riktignok uten at jeg kan dokumentere den påstanden med noen verdivurdering. Førsteinntrykket av en leilighet har derimot alt å si, og dermed vil overflater og enkle visuelle tiltak være effektive før et salg. Nøyaktig hva mine investerte tusenlapper vil gi i avkastning får jeg aldri vite, men i en budrunde for en treroms her i området, er ti tusen kroner et lite beløp!

Hva er dine tanker om oppussing av bolig som investering?

Aksjesparekontoen min

Det nærmer seg to år siden aksjesparekontoen ble lansert. Konseptet går ut på at man kan spare i aksjer og fond (fondene må ha minst 80% aksjeandel for å kunne inngå i aksjesparekontoen). Den store fordelen med å ha de på akkurat denne kontoen, er at du kan selge og bytte aksjene og fondene uten å betale skatt på eventuelle gevinster før man tar pengene ut for godt.

Som jeg har skrevet i tidligere poster, er fokuset mitt for tiden først og fremst å prioritere nedbetaling av boliglån for å frigi kapital til neste boligkjøp, som er planlagt innen de neste par årene. Målet mitt for 2019, er å betale ned 230 000 på boliglånet. Dette forutsetter at en betydelig del av inntekten går til nedbetaling av bolig, men jeg liker å med mer eller mindre jevne mellomrom å slenge inn noen lapper på aksjesparekontoen.Med en ganske aggressiv nedbetalingshastighet på boliglånet (i alle fall sammenlignet med den planlagte nedbetalingstiden på 20 år), og en solid bufferkonto i bakhånd, er det fine med aksjesparekontoen at dette er penger som skal stå og godgjøre seg over flere år. Det er midler jeg ikke er avhengig av, eller plutselig må hente ut. Skulle børsen falle 50%, er det ingen krise, og i det lange løp kommer det etter all sannsynlighet til å lønne seg.

Aksjesparekontoen min består av noen få enkeltaksjer, tre indeksfond og ett aktivt forvaltet fond. Enkeltaksjene stammer fra en stund der jeg brukte mye tid på å lese og følge med på børsen. En periode gikk det bra, men akkurat nå er de noe i minus. Dette er likevel aksjer jeg tror vil gjøre det bra langsiktig, så foreløpig lar jeg dem stå. Jeg har ikke like mye tid til å følge med på aksjer lengre, så majoriteten av aksjesparekontoen består derfor av fond. Jeg er en stor tilhenger av billige indeksfond, og porteføljen min inneholder tre av dem. Det eneste unntaket er DNB Teknologi, som har gjort det meget bra de siste årene. Fondet er ikke det billigste, men det er likevel det i porteføljen som har gjort det best. På grunn av prestasjonen syns jeg det er verdt kostnaden.

Fordeling aksjesparekonto

Resten av porteføljen (73%) består av indeksfond. Argumentet for den store andelen er som nevnt at dette er billige fond. Spesielt siden aksjesparekontoen er langsiktig sparing, er det viktig at kostnadene blir lave. Forbrukerrådet har gjort en analyse av fond som viser at et aktivt forvaltet over ti år tar i snitt 18500 kroner i forvaltningsgebyr dersom du har 100 000 kroner i fond. For indeksfond er kostnaden 3200 kroner for det samme beløpet! Når det viser seg at omtrent ingen aktive fond ikke presterer bedre enn indeksfondene over tid, er det ingen tvil om hvilke av disse to man bør velge!

Utvikling i aksjesparekontoen det siste året

På ett år er aksjesparekontoen sett på i sin helhet opp 8,62% det siste året. Ser man på utvikling kun i 2019, er oppgangen på 9,54%. Som det fremgår av grafen, svinger det mye. Den store duppen stammer fra korreksjonen som var i slutten av fjoråret, men mye av nedgangen er allerede innhentet. Ettersom dette er langsiktig sparing, er de lokale nedgangene av liten betydning. Sparing på ASK bør være langsiktig sparing, og over lang tid vil dette gi avkastning.

Fancy fondsnavn og daglige kurser

Jeg husker tilbake på den tiden da jeg for første gang prøvde meg på å handle litt fond og aksjer. Jeg leste ivrig på PDF-er med nøkkelinformasjon, sammenlignet kostnader, og studerte grafer med historikk over de siste periodene. Det er en hel jungel av fond der ute, og en finner alt fra sjømat til fremadgående markeder i India hos fondstilbyderne. Det var ikke enkelt å velge. Fondene med navn som «vekstmarked» eller «superfond», virket gjerne mer innbydende og spennende enn de som hadde «egenkapitalbevis» eller «Norden» i navnet. Dette er de som selger fondene selvfølgelig fullt klar over! Jeg valgte meg ut en liten portefølje med en blanding av noen fond jeg syns virket fornuftige – og et par stykker som rett og slett bare hadde stilige titler.

Det var med skrekkblandet fryd jeg for første gang klikket på «kjøp»-knappen hos nettmegleren jeg hadde registrert meg hos. Vel vitende om at innskuddet mitt kunne falle i verdi, var det utrolig spennende å følge med på hvordan utviklingen ville gå. Jeg lærte meg fort tidspunktene for når på dagen fondene ble oppdatert, slik at jeg kunne gå inn å sjekke hvordan kursen hadde beveget seg siden dagen før. Med aksjer var det enda mer spennende, for her endrer kursen seg konstant! Jeg brukte mye tid på å følge med på både fondene og aksjene, og jeg leste mye på forskjellige forum om hva andre tenkte om fondene jeg hadde satset på. Det hele endte opp som et altoppslukende tidsfordriv, og etter å ha lest side opp og side ned om fondsanbefalinger var jeg like rådvill som før jeg begynte.

Som fersk fondsinvestor er det lett å la seg rive med i øyeblikket, akkurat som jeg gjorde. Selvsagt var det kjekt når det ene fondet mitt steg 10% på noen måneder, men desto mer frustrerende var det i de dårlige periodene når kursen stupte enda flere prosentpoeng. Som nybegynner er det mye god læring i å prøve seg frem på litt forskjellige typer fond, men det viktigste av alt er å huske på at fond er en langsiktig spareform. Ikke heng deg opp i de daglige opp- og nedturene, for kursen kommer til å svinge hele tiden. I det lange løp vil sannsynligvis investeringen gi avkastning, men altså med tiden til hjelp. Det å finne seg et (eller flere, om du vil) indeksfond er faktisk den enkleste, billigste og etter alt å dømme sannsynligvis den mest lønnsomme måten å spare i fond. Ikke heng deg opp i fancy fondstitler eller daglige kurser – det som er viktig er nok tid og lave forvaltningskostnader!