Vurderer du IPS?

Har du fulgt litt med på pensjonssparefronten det siste året, er det plent umulig å ha oversett fjorårets store relanseringprodukt fra pensjonstilbyderne, nemlig Individuell pensjonssparing. Denne spareformen går ut på at du kan spare opptil 40 000 kroner i året som er øremerket pensjon. Pengene blir låst, og kan først taes ut fra du fyller 62 år. Du får 23% av det innskutte beløpet trukket fra på skatten (altså maksimalt 9 200 kroner årlig), og det innskutte beløpet er skjermet fra formueskatt. Du skatter i midler tid av beløpet når du først tar det ut som pensjonist, sånn sett er pengene du får trukket fra på skatten et rentefritt lån fra staten

IPS har som nevnt blitt markedsført relativt aggressivt fra tilbyderne, og det er ikke tilfeldig. Pensjonsforvatning er big business, aktørene tjener nemlig svært gode penger på å forvalte innskuddene dine som er låst hos dem i kanskje 30-40 år uten at du har mulighet til å ta dem ut før du tidligst fyller 62 år. At folk flest bør begynne å tenke på å spare til egen pensjon i større grad enn den forrige generasjonen er det ingen tvil om, men om dette produktet er like aktuelt for alle og enhver er jeg langt mer i stuss om. Den største ulempen med produktet er selvsagt at pengene dine blir låst potensielt i mange tiår fremover. Argumentet kan selvsagt kontres med at du ikke skal kunne bli fristet til å svi av pensjonssparingen din på andre ting underveis, men har du selvdisiplin kan du likevel plassere din egen pensjonssparing i et fond som du selv har full kontroll over.

Jeg skal innrømme at jeg kastet meg på IPS-bølgen i fjor høst, med et lite beløp som trekkes fra kontoen min hver måned. Med nærmere 40 år igjen i arbeidslivet, er det mildt sagt mange ting jeg skal fokusere på økonomisk før jeg setter inn støtet på pensjonssparingen. Jeg valgte likevel å starte en liten spareavtale, som en slags symbolsk handling som indikerer at pensjonssparingen min er i gang i det små. Hovedgrunnen er at jeg får med meg rentes rente-effekten i og med at pengene skal stå seg over såpass mange år. Dette er som nevnt et så lite beløp at det ikke merkes på totaløkonomien, og dette er en forutsetning for at jeg velger å ha denne kontoen. Jeg kommer ikke til å øke innskuddet på mange, mange år, og jeg kommer til å prioritere boliglån og noe fondssparing før pensjon i all hovedsak de neste ett til to tiårene.

Dersom du er en ung pensjonssparer er IPS en spareform du bør ha et avslappet forhold til, i alle fall så lenge du har planer videre boligkjøp og tilhørende boliggjeld. Formueskatt er sjelden aktuelt for de fleste før man er i femti-sekstiårene, og det er sånn sett et dårlig argument for den yngre garden. Jeg er tilhenger av å tenke på pensjonssparingen tidlig, men la dette skje på et edruelig nivå dersom du er tidlig i arbeidskarrieren din. Hvis du ikke ønsker å låse pengene (og har god selvdisiplin), kan du for eksempel selv opprette et eget månedlig trekk fra kontoen din inn på et aksjefond.

Hvis du likevel vurderer å sette i gang med IPS, bør du tenke gjennom følgende:

  • Husk at dette er penger du låser til du er pensjonist, du har ikke muligheten til å ta dem ut om du skulle trenge dem!
  • Sjekk hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren din har for deg, og vurder i hvor stor grad du skal spare på egen hånd.
  • Velg en IPS-leverandør med lave forvaltningsgebyrer. Dette kan for eksempel sjekkes på finansportalen.no