Har du de beste betingelsene for sparingen din?

I disse renteøkningstider har de fleste fått med seg at det er lurt å ta en kikk i markedet for å se seg om etter bedre betingelser for boliglånet. Samtidig bør du undersøke hvor du har plassert dine øvrige oppsparte midler som skal stå over lengre tid. Det er nemlig mange dårlige betingelser ute og går i markedet, og det at pengene dine gjerne skal stå der i mange år, gjør det særlig utsatt. Å flytte pengene over til en annen aktør er ofte fort og enkelt gjort, og det kan spare deg for flerfoldige tusenlapper. Nedenfor har jeg skrevet om tre spareformer du bør sjekke.

Pensjonskapitalsbevis: De fleste som er ansatt, eller har vært ansatt i en privat bedrift, har ofte en konto for innskuddspensjon. Det vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosentandel (typisk 2-7%) av din lønn hver måned som sparing til pensjonen din. Dette er penger som er låst til tidligst den dagen du fyller 62 år. Du står i midler tid fritt til å bestemme hvem og hvordan pengene skal forvaltes underveis, og hvilken leverandør som pengene skal stå hos. Her bør du sjekke to ting: Gebyrer og risikoprofil:

Finansportalen har en glimrende gebyrsjekk hvor du kan sammenligne din leverandør med andre. En del forvaltere tar flere hundre kroner i året for å sette pengene dine på et dyrt fond, som er totalt unødvendig! Hvis du vil bytte leverandør, tar du bare kontakt med den du vil bytte til, så ordner de resten.

I tillegg bør du se hvilken risikoprofil pensjonssparingen din har. Mange tilbydere setter pengene automatisk i en såkalt balansert spareprofil, som gjerne betyr at halvparten av midlene spares i aksjefond, mens resten settes i rentefond. Dersom du har 20-30 år igjen til pensjonsalder, er dette altfor lav risikoprofil, og du kan tape mye penger på dette da pengene blir eksponert for så lav risiko i mange år. Å endre spareprofil er gjort med et par tastetrykk inne på pensjonsleverandøren din sin nettside.

(Da jeg sjekket min pensjonsleverandør for noen år siden, viste det seg at jeg betalte 400 kroner i året, i tillegg til et forvaltningsgebyr på 1%. Det verste var kanskje likevel at jeg som nyutdannet 23-åring med godt over 40 år igjen i arbeidslivet (og pensjonsspareperiode) fikk tildelt en spareprofil med 50% av innskuddet i rentefond! Dette er nå flyttet til Nordnet, hvor jeg oppbevarer pensjonskapitalsbeviset uten årlig kostnad. Jeg har satt innskuddet i et billig, globalt indeksfond).

BSU: De aller fleste kjenner til denne svært gunstige spareordningen som gir både skattefradrag og god rente på veien til boligkjøp. Skattefradraget er du garantert, men det er ikke like selvsagt at du har en god rente. Det fine med at boligrentene stiger, er at også innskuddsrentene også skal stige, i alle fall i teorien. Det er nok av banker som øker boligrentene, men som lar vær å sette opp innskuddsrentene. En god og en dårlig rente på BSU kan utgjøre noen tusenlapper i året, og du kan sjekke hvor du får de beste betingelsene på Finansportalen. Å flytte BSU er fort gjort, selv om selve prosessen kan ta litt tid. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om da jeg flyttet BSU-kontoen min.

Sparekonto: En bufferkonto er viktig å ha for trangere økonomiske tider. Dersom du i tillegg sparer til bolig, bil eller andre større ting som skal brukes innen 1-5 år, kan sparekontoen være et godt sted å plassere pengene når du ikke vil utsette dem for risiko. Det finnes i midler tid gode og dårlige sparekontoer. Mange av de store bankene tilbyr gjerne stusselige renter, mens nisjebankene gjerne tilbyr langt bedre renter. Når du velger bank, må du passe på at du har tilstrekkelig antall frie uttak i året (de fleste tilbyr ubegrenset antall uttak), og at pengene kan overføres til innen et par dager. Det siste gjelder særlig dersom du har buffermidlene dine plassert der. Finansportalen er igjen stedet å sjekke ut dette.

Vurderer du IPS?

Har du fulgt litt med på pensjonssparefronten det siste året, er det plent umulig å ha oversett fjorårets store relanseringprodukt fra pensjonstilbyderne, nemlig Individuell pensjonssparing. Denne spareformen går ut på at du kan spare opptil 40 000 kroner i året som er øremerket pensjon. Pengene blir låst, og kan først taes ut fra du fyller 62 år. Du får 23% av det innskutte beløpet trukket fra på skatten (altså maksimalt 9 200 kroner årlig), og det innskutte beløpet er skjermet fra formueskatt. Du skatter i midler tid av beløpet når du først tar det ut som pensjonist, sånn sett er pengene du får trukket fra på skatten et rentefritt lån fra staten

IPS har som nevnt blitt markedsført relativt aggressivt fra tilbyderne, og det er ikke tilfeldig. Pensjonsforvatning er big business, aktørene tjener nemlig svært gode penger på å forvalte innskuddene dine som er låst hos dem i kanskje 30-40 år uten at du har mulighet til å ta dem ut før du tidligst fyller 62 år. At folk flest bør begynne å tenke på å spare til egen pensjon i større grad enn den forrige generasjonen er det ingen tvil om, men om dette produktet er like aktuelt for alle og enhver er jeg langt mer i stuss om. Den største ulempen med produktet er selvsagt at pengene dine blir låst potensielt i mange tiår fremover. Argumentet kan selvsagt kontres med at du ikke skal kunne bli fristet til å svi av pensjonssparingen din på andre ting underveis, men har du selvdisiplin kan du likevel plassere din egen pensjonssparing i et fond som du selv har full kontroll over.

Jeg skal innrømme at jeg kastet meg på IPS-bølgen i fjor høst, med et lite beløp som trekkes fra kontoen min hver måned. Med nærmere 40 år igjen i arbeidslivet, er det mildt sagt mange ting jeg skal fokusere på økonomisk før jeg setter inn støtet på pensjonssparingen. Jeg valgte likevel å starte en liten spareavtale, som en slags symbolsk handling som indikerer at pensjonssparingen min er i gang i det små. Hovedgrunnen er at jeg får med meg rentes rente-effekten i og med at pengene skal stå seg over såpass mange år. Dette er som nevnt et så lite beløp at det ikke merkes på totaløkonomien, og dette er en forutsetning for at jeg velger å ha denne kontoen. Jeg kommer ikke til å øke innskuddet på mange, mange år, og jeg kommer til å prioritere boliglån og noe fondssparing før pensjon i all hovedsak de neste ett til to tiårene.

Dersom du er en ung pensjonssparer er IPS en spareform du bør ha et avslappet forhold til, i alle fall så lenge du har planer videre boligkjøp og tilhørende boliggjeld. Formueskatt er sjelden aktuelt for de fleste før man er i femti-sekstiårene, og det er sånn sett et dårlig argument for den yngre garden. Jeg er tilhenger av å tenke på pensjonssparingen tidlig, men la dette skje på et edruelig nivå dersom du er tidlig i arbeidskarrieren din. Hvis du ikke ønsker å låse pengene (og har god selvdisiplin), kan du for eksempel selv opprette et eget månedlig trekk fra kontoen din inn på et aksjefond.

Hvis du likevel vurderer å sette i gang med IPS, bør du tenke gjennom følgende:

  • Husk at dette er penger du låser til du er pensjonist, du har ikke muligheten til å ta dem ut om du skulle trenge dem!
  • Sjekk hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren din har for deg, og vurder i hvor stor grad du skal spare på egen hånd.
  • Velg en IPS-leverandør med lave forvaltningsgebyrer. Dette kan for eksempel sjekkes på finansportalen.no