Har du de beste betingelsene for sparingen din?

I disse renteøkningstider har de fleste fått med seg at det er lurt å ta en kikk i markedet for å se seg om etter bedre betingelser for boliglånet. Samtidig bør du undersøke hvor du har plassert dine øvrige oppsparte midler som skal stå over lengre tid. Det er nemlig mange dårlige betingelser ute og går i markedet, og det at pengene dine gjerne skal stå der i mange år, gjør det særlig utsatt. Å flytte pengene over til en annen aktør er ofte fort og enkelt gjort, og det kan spare deg for flerfoldige tusenlapper. Nedenfor har jeg skrevet om tre spareformer du bør sjekke.

Pensjonskapitalsbevis: De fleste som er ansatt, eller har vært ansatt i en privat bedrift, har ofte en konto for innskuddspensjon. Det vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosentandel (typisk 2-7%) av din lønn hver måned som sparing til pensjonen din. Dette er penger som er låst til tidligst den dagen du fyller 62 år. Du står i midler tid fritt til å bestemme hvem og hvordan pengene skal forvaltes underveis, og hvilken leverandør som pengene skal stå hos. Her bør du sjekke to ting: Gebyrer og risikoprofil:

Finansportalen har en glimrende gebyrsjekk hvor du kan sammenligne din leverandør med andre. En del forvaltere tar flere hundre kroner i året for å sette pengene dine på et dyrt fond, som er totalt unødvendig! Hvis du vil bytte leverandør, tar du bare kontakt med den du vil bytte til, så ordner de resten.

I tillegg bør du se hvilken risikoprofil pensjonssparingen din har. Mange tilbydere setter pengene automatisk i en såkalt balansert spareprofil, som gjerne betyr at halvparten av midlene spares i aksjefond, mens resten settes i rentefond. Dersom du har 20-30 år igjen til pensjonsalder, er dette altfor lav risikoprofil, og du kan tape mye penger på dette da pengene blir eksponert for så lav risiko i mange år. Å endre spareprofil er gjort med et par tastetrykk inne på pensjonsleverandøren din sin nettside.

(Da jeg sjekket min pensjonsleverandør for noen år siden, viste det seg at jeg betalte 400 kroner i året, i tillegg til et forvaltningsgebyr på 1%. Det verste var kanskje likevel at jeg som nyutdannet 23-åring med godt over 40 år igjen i arbeidslivet (og pensjonsspareperiode) fikk tildelt en spareprofil med 50% av innskuddet i rentefond! Dette er nå flyttet til Nordnet, hvor jeg oppbevarer pensjonskapitalsbeviset uten årlig kostnad. Jeg har satt innskuddet i et billig, globalt indeksfond).

BSU: De aller fleste kjenner til denne svært gunstige spareordningen som gir både skattefradrag og god rente på veien til boligkjøp. Skattefradraget er du garantert, men det er ikke like selvsagt at du har en god rente. Det fine med at boligrentene stiger, er at også innskuddsrentene også skal stige, i alle fall i teorien. Det er nok av banker som øker boligrentene, men som lar vær å sette opp innskuddsrentene. En god og en dårlig rente på BSU kan utgjøre noen tusenlapper i året, og du kan sjekke hvor du får de beste betingelsene på Finansportalen. Å flytte BSU er fort gjort, selv om selve prosessen kan ta litt tid. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om da jeg flyttet BSU-kontoen min.

Sparekonto: En bufferkonto er viktig å ha for trangere økonomiske tider. Dersom du i tillegg sparer til bolig, bil eller andre større ting som skal brukes innen 1-5 år, kan sparekontoen være et godt sted å plassere pengene når du ikke vil utsette dem for risiko. Det finnes i midler tid gode og dårlige sparekontoer. Mange av de store bankene tilbyr gjerne stusselige renter, mens nisjebankene gjerne tilbyr langt bedre renter. Når du velger bank, må du passe på at du har tilstrekkelig antall frie uttak i året (de fleste tilbyr ubegrenset antall uttak), og at pengene kan overføres til innen et par dager. Det siste gjelder særlig dersom du har buffermidlene dine plassert der. Finansportalen er igjen stedet å sjekke ut dette.

Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!

Kom i gang etter ferien!

Da var siste feriedag kommet, og det er på tide å ta fatt på jobbkalenderen, rutiner og matpakkesmøring igjen. Spør du meg, er dette like tungt hvert eneste år, men jeg pleier å trøste meg med at hverdagen egentlig er veldig fin – det er bare overgangsfasen som kan være litt slitsom. I ferien er det dessuten fort gjort å ta pause fra nettbanken også, og det kan derfor være greit å ta en liten service på økonomien samtidig som resten av samfunnet starter opp igjen. Her er fire kjappe trekk for å rigge seg økonomisk for høsten:

  • Betale ned ferieforbruket. For min egen del ble det en del reising i sommer i inn- og utland, og forbruket ble litt høyere enn en vanlig måned. Dette ble betalt med kredittkortet mitt, og dette er selvsagt penger som skal tilbakebetales innen fristen. Dette betyr at jeg enten må betale litt mindre inn i ekstra avdrag på boliglånet, eller kjøpe litt mindre aksjefond. Poenget er i alle fall at innbetaling av kredittkort før renter påløpet har første pri, og skal prioriteres før langsiktig sparing.
  • Justere skattetrekket. Var du som meg og fikk igjen en slump med penger på skatten rett før sommeren? Mange tenker at dette er penger som kommer godt med like før sommeren, og det kan stemme for noen. Skattepengene er likevel ingen «gave» fra staten – det er dine egne penger du har betalt inn for mye i skatt som du nå får tilbake – med en ganske dårlig rente. Hadde jeg justert trekket mitt tidligere, kunne jeg heller fått utbetalt 1500 kroner i måneden i hele fjor i stedet for summen jeg fikk i juni. Dette er penger jeg kunne investert eller betalt ned på boliglånet fortløpende i 2018 i stedet for at jeg fikk de nå. Hvordan skattetrekket bør justeres er litt avhengig av flere faktorer, som for eksempel om du har tatt opp mer i boliglån, endret inntekt eller formue. Du bør altså sjekke om opplysningene på skattekortet stemmer før du gjør noen endringer.
  • Sjekke boliglån og forsikringer. For de av oss som er sparenerder, kan man aldri sjekke gode dealer for boliglån og forsikringer ofte nok. Hvis man først er inne i en god flyt på gjennomgang av sin personlig økonomi, kan man likså godt ta en kikk på finansportalen.no og sjekke om det er penger å spare på avtalene dine her.
  • Starte feriesparing for 2020? I sommer var jeg på en lengre tur som var planlagt i nesten et år. Jeg satte opp et trekk på 1000 kroner i måneden i fjor sommer til denne turen. På den måten fikk jeg «avlastet» den vanlige lønnskontoen når de relativt kostbare flybillettene skulle kjøpes. Samtidig er det kjekt å ha noe å se frem til når de regnfulle høstmånedene slår inn!

BSU-bytte

Jeg har frem til nå hatt BSU-kontoen i samme bank hvor jeg opprettet den for en del år tilbake i tid. På Finansportalen kan man sammenligne de fleste bankene i landet med din egen bank, og få oversikt over hvor man finner de beste rentene. Det viste seg at banken min lå et godt stykke nede på listen, så jeg bestemte meg for å flytte over kontoen til en som kunne gi meg litt mer for sparepengene.

Av banker som ikke krever at du er totalkunde, er det to lokale sparebanker som troner på toppen av listen over best rente. Jeg forhørte meg med dem om de var villige til å la meg flytte BSU-kontoen min til dem. Disse bankene svarte at de hovedsaklig ønsket seg kunder lokalt i regionene de hold til i (kanskje var jeg bare uheldig med kundebehandlerene?) Jeg svarte pent at jeg ikke hører til i deres området, og at totalkundeforhold hos dem ikke ble aktuelt. Neste på listen var Sparebank 1 Østlandet, som tilbyr 3,85% rente. Her kunne jeg gå rett inn og opprette kundeforhold på nett, og deretter fylte jeg ut et skjema om informasjon om hvor jeg hadde min eksisterende BSU og samtykke om overføring.

Selve overføringsskjemaet var unnagjort på få minutter. Det skulle imidlertid vise seg at selve overføringen av kontoen tok en god del lengre tid. Fra jeg sendte inn skjemaet til den nye banken, tok det nesten i måned før pengene stod på konto i den nye banken. Det hører til historien at det var en del helligdager i mellom som naturlig nok forsinket prosessen. I tillegg regner jeg med den gamle banken hadde en finger med i spillet om hvor fort dette skjer. Jeg fikk i alle fall flyttet over kontoen, og nå har jeg 3,85% rente fra tidligere 3,45%. Årlig utgjør dette en snau tusenlapp ekstra med min beholdning på kontoen som etter hvert nærmer seg 250 000 kroner. Om dette ikke er den store summen er det i hvert fall god timebetaling for de få minuttene jeg brukte på å fylle ut et lite skjema!

Barneutstyrshopping på FINN Gis bort

I studietiden var jeg en ivrig bruker av «Gis bort»-seksjonen på Finn. Jeg bodde i kollektiv sammen med noen kamerater, og august var høysesong for å scanne markedet etter sofaer, kontorpulter og alt annet som tynt bemidlede studenter trengte. Det slo meg den gangen da hvor fine ting folk faktisk gav bort helt gratis. De senere årene har turene innom «gratismarkedet» blitt sjeldnere, men da vi skulle få barn og trengte en del barneutstyr, gjorde jeg et aldri så lite comeback.

Jeg satte opp noen litt «vide» søk, og det tok ikke lang tid før varslene om ting i nærområdet poppet inn på telefonen. Det overrasket meg nok en gang hvor utrolig mye fint og nesten helt nye saker som folk gav bort. Etter bare noen få uker hadde vi sikret oss seng, barnestol og stellebord uten å betale en eneste krone – og da var vi i tillegg faktisk litt kresne på hva vi ville ha! Spesielt stellebordet var gull verdt, da vi har litt begrenset med plass på badet. Heldigvis fant vi et fint og praktisk stellebord som var smalt nok til at vi fikk plass til det.

Barneutstyr er ting foreldre gjerne bare trenger i en begrenset periode. Hvis man i tillegg ikke har all verden med lagringsplass, er det glimrende å slå to fluer i en smekk ved at man blir kvitt det, samtidig som noen andre kan få nytte av det! Selv om barnet ditt selvfølgelig fortjener det aller beste, er det ingen barn som har vondt av å være annen- eller tredjegangs bruker av utstyret. Det eneste unntaket er gjerne bilstol, hvor man skal være påpasselig med å vite at stolen ikke har vært i en kollisjon.

Les også: Det økonomiske bryllupet

Tilbudet av ting som gis bort, avhenger selvfølgelig av hvor i landet man er bosatt. Vi bor ganske sentralt i en større by, noe som gjør at vi kanskje er litt bortskjemt. Jeg har likevel inntrykk av at det ligger enormt mye ute, nettopp fordi barneutstyr er noe folk trenger i et relativt kort tidsrom.

Tips til foreldre på Gis bort-torget:

  • Avgrens søket til det du trenger og i området du er villig til å hente objektet. Bor du på et sentralt sted, popper det gjerne opp irriterende mye varsler av ting du ikke trenger.
  • Er man villig til å betale en liten sum, blir utvalget ofte kraftig utvidet. Det er likevel mye å spare sammenlignet med å kjøpe nytt.
  • Vær med å bidra selv! Har du ting du selv ikke trenger, legg det ut! Hvis du tror at du kan få en liten slant for det, er det selvfølgelig lov å prøve å selge. Hvis du derimot ikke tror du kan få solgt det, legg det ut gratis fremfor at det går i søpla! Det er ingen grenser for hva folk trenger eller vil ha så lenge det gis bort.

Challenge: Spare barnetrygden

Jeg har satt meg et mål om å spare barnetrygden på en egen aksjesparekonto til poden. Om målet er for hårete vil tiden vise, men siden sparingen vil foregå over hele 18 år, vil selv småbeløp opparbeide seg til å bli en betydelig startkapital for en ungdom som skal ta fatt på voksenlivet. Kanskje skal barnet ditt kjøpe seg leilighet, ta førerkort eller studere i utlandet? Satsene for barnetrygd ble fra 1. mars 2019 hevet til 1054 kroner. Dette er selvsagt penger som skal gå med på å dekke de utgiftene som medfølger det å ha barn, men som øvrige inntekter i husholdningen syns jeg i alle fall deler av dette gå med til langsiktig sparing.

Hvordan bør jeg spare pengene?

Mange syns nok det tryggeste er å spare på en vanlig høyrentekonto, og det er for så vidt sant. Problemet er bare at inflasjonen vil spise opp avkastningen, slik at barnet ditt sitter igjen med mindre penger enn det du har spart. Ettersom pengene skal stå over såpass mange år, bør derfor sparingen skje i aksjer eller fond. Endel sparetilbydere tilbyr «sparepakker», hvor for eksempel halvparten av pengene spares i rentefond, samtidig som de gjerne tar et dyrt forvaltningsgebyr. Dette er med andre ord dyre spareordninger med unødvendig dårlig avkastning, og generelt en dårlig deal. Med så lang sparehorisont som opp mot 18 år, er det mest fornuftige å spare på egen hånd i billige indeksfond (for min egen del settes pengene i et globalt indeksfond hos KLP). Er du veldig, veldig skeptisk til å sette alt i fond, kan du for eksempel spare deler av beløpet i en spareform med mindre risiko.

Under har jeg satt opp tre regnestykker som viser avkastning på sparing av barnetrygd i fond. Det er forutsatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6% og årlig forvaltningsavgift på 0,2% for månedlig sparing i 18 år før skatt. Beløpene er ikke korrigert for inflasjon.

Månedlig sparebeløpSum spart beløpAvkastningTotalsum etter 18 år
1054 kroner (hele barnetrygden)227.664 kroner174.081 kroner401.745 kroner
527 kroner (halve barnetrygden)113.832 kroner87.040 kroner200.872 kroner
200 kroner43.200 kroner33.032 kroner76.232 kroner

Skal jeg spare i mitt eget eller barnets navn?

Det er fordeler og ulemper med begge alternativene. Personlig har jeg valgt å spare på en egen aksjesparekonto i mitt navn, fordi jeg da har kontroll over at pengene går til noe fornuftig (jeg ønsker helst å slippe å se pengene bli svidd av på for eksempel russebuss eller en heftig sydentur på 18-årsdagen!). Dessuten kan sparing i podens navn medføre at barnet ikke får studiestipend på grunn av for høy formue. Fordelene med å spare i barnets navn, er at barnet er sikret pengene dersom èn eller begge foreldrene dør, og at de oppsparte midlene ikke «forsvinner» i et skilsmisseoppgjør dersom foreldrene går fra hverandre.

Om målet mitt om å spare hele barnetrygden holder vil tiden vise. Det er mange faktorer spiller inn her, og det er tross alt mye uforutsett som kan skje i løpet av så mange år. Utgiftene med å ha barn stiger dessuten i takt med barnets alder, og for eksempel kan dyre fritidsaktiviteter eller dårligere familieøkonomi gjøre at sparebeløpet må senkes. Det blir uansett spennende å se hvordan denne sparingen utvikler seg!



Planlegg skatte- og feriepengene

Var du en av de mange nordmennene som denne uken fikk beskjed om at du får igjen penger på skatten? Forsommeren er gjerne en fin tid for bankkontoen. Feriepengene ruller inn, og dersom du i tillegg fikk igjen på skatten, kan det plutselig bli en riktig pen sum på bok i juni måned. Som regel står det ikke på mulighetene til hva disse pengene skal gå til, men selv om det heter feriepenger, er det på ingen måte lovpålagt at disse pengene er øremerket sommerferien 2019! Selv om en del går til sommer, sol og reising, er det samtidig mange muligheter til å gjøre noen økonomiske smarte valg.

Jeg pleier å lage meg en liten oversikt over hvordan jeg skal disponere de ekstra kronene som kommer inn. Det er alltid en fordel å ha en plan for dette allerede før pengene står på kontoen din. Da er det enklere å overføre dem dit de skal, i stedet for å fundere på dette mens de «brenner i lomma».

Her er fem tips til hva du kan bruke skatte- og feriepengene på:

(min egen disponering i år blir en kombinasjon av nummer 1, 4 og 5)

1. Betale ekstra ned på gjeld. Har du noen form for lån, er dette en gylden mulighet for å gjøre et ekstra innhugg på gjelden din. Har du flere lån, bør du naturlig nok prioritere de dyreste lånene først, eksempelvis forbrukslån med høye renter. Videre kom det i forrige måned renteøkning, som gjør at mange får et dyrere boliglån. En del spår at flere renteøkninger vil komme fremover. Dette betyr at det kan blir mer gunstig å betale raskere ned på boliglånet mens det fortsatt er såpass lave renter. Dette kan særlig anbefales til de som sitter med store lån og er bekymret for økte renter.

2. BSU. Er du under 34 år, kan de ekstra pengene komme godt med til å fylle opp, eller legge inn en ekstra slant som er øremerket kjøp eller nedbetaling av et boliglån du allerede har på en BSU-konto. Det maksimale årlige innskuddet er 25 000 kroner, og BSU-kontoen gir en ekstremt god avkastning, helt risikofritt, i form av god rente og 20% skattefradrag!

3. Bufferkonto. Hvis du allerede ikke har en bufferkonto til uforutsette utgifter, kan du for eksempel bruke noen av dine ekstra inntekter på å bygge opp en bufferkonto. Dette er en konto som skal stå urørt til den dagen bilen må på verksted eller oppvaskmaskinen streiker, og du trenger en større sum raskt. Størrelsen av en bufferkonto varierer litt etter hvor mye ting du eier, men 1-3 månedslønner kan være en fornuftig sum.

4. Investering i fond eller aksjer. Har du penger du ikke planlegger å bruke de neste årene, kan investering i aksjemarkedet være en god mulighet for avkastning. Er du nybegynner i aksjemarkedet, eller ikke ønsker å bruke for mye tid på dette, er indeksfond et godt sted å begynne. Er du interessert i å lære, kan du prøve deg på noen enkeltaksjer. Husk at denne typen investeringer alltid innebærer en risiko for at du taper penger.

5. Ferie! Den kanskje minst fornuftige bruken av penger på denne lista rent økonomisk, men selv en hardbarka sparer trenger ferie og avkobling fra hverdagen. Det er lov å unne seg en ferie hvor man får ladet opp batteriene, og det er dessuten absolutt mulig å kombinere dette med en økonomisk tankegang. Bruk ferien godt med de du er glad i, det er en god investering i både vennskap og parforhold!

Aksjesparekontoen min

Det nærmer seg to år siden aksjesparekontoen ble lansert. Konseptet går ut på at man kan spare i aksjer og fond (fondene må ha minst 80% aksjeandel for å kunne inngå i aksjesparekontoen). Den store fordelen med å ha de på akkurat denne kontoen, er at du kan selge og bytte aksjene og fondene uten å betale skatt på eventuelle gevinster før man tar pengene ut for godt.

Som jeg har skrevet i tidligere poster, er fokuset mitt for tiden først og fremst å prioritere nedbetaling av boliglån for å frigi kapital til neste boligkjøp, som er planlagt innen de neste par årene. Målet mitt for 2019, er å betale ned 230 000 på boliglånet. Dette forutsetter at en betydelig del av inntekten går til nedbetaling av bolig, men jeg liker å med mer eller mindre jevne mellomrom å slenge inn noen lapper på aksjesparekontoen.Med en ganske aggressiv nedbetalingshastighet på boliglånet (i alle fall sammenlignet med den planlagte nedbetalingstiden på 20 år), og en solid bufferkonto i bakhånd, er det fine med aksjesparekontoen at dette er penger som skal stå og godgjøre seg over flere år. Det er midler jeg ikke er avhengig av, eller plutselig må hente ut. Skulle børsen falle 50%, er det ingen krise, og i det lange løp kommer det etter all sannsynlighet til å lønne seg.

Aksjesparekontoen min består av noen få enkeltaksjer, tre indeksfond og ett aktivt forvaltet fond. Enkeltaksjene stammer fra en stund der jeg brukte mye tid på å lese og følge med på børsen. En periode gikk det bra, men akkurat nå er de noe i minus. Dette er likevel aksjer jeg tror vil gjøre det bra langsiktig, så foreløpig lar jeg dem stå. Jeg har ikke like mye tid til å følge med på aksjer lengre, så majoriteten av aksjesparekontoen består derfor av fond. Jeg er en stor tilhenger av billige indeksfond, og porteføljen min inneholder tre av dem. Det eneste unntaket er DNB Teknologi, som har gjort det meget bra de siste årene. Fondet er ikke det billigste, men det er likevel det i porteføljen som har gjort det best. På grunn av prestasjonen syns jeg det er verdt kostnaden.

Fordeling aksjesparekonto

Resten av porteføljen (73%) består av indeksfond. Argumentet for den store andelen er som nevnt at dette er billige fond. Spesielt siden aksjesparekontoen er langsiktig sparing, er det viktig at kostnadene blir lave. Forbrukerrådet har gjort en analyse av fond som viser at et aktivt forvaltet over ti år tar i snitt 18500 kroner i forvaltningsgebyr dersom du har 100 000 kroner i fond. For indeksfond er kostnaden 3200 kroner for det samme beløpet! Når det viser seg at omtrent ingen aktive fond ikke presterer bedre enn indeksfondene over tid, er det ingen tvil om hvilke av disse to man bør velge!

Utvikling i aksjesparekontoen det siste året

På ett år er aksjesparekontoen sett på i sin helhet opp 8,62% det siste året. Ser man på utvikling kun i 2019, er oppgangen på 9,54%. Som det fremgår av grafen, svinger det mye. Den store duppen stammer fra korreksjonen som var i slutten av fjoråret, men mye av nedgangen er allerede innhentet. Ettersom dette er langsiktig sparing, er de lokale nedgangene av liten betydning. Sparing på ASK bør være langsiktig sparing, og over lang tid vil dette gi avkastning.

Sparerate og sammenhengen mellom innsats og resultat

Det finnes en interessant sammenheng mellom innsats og resultat. Det viser seg at dersom man skal lære seg noe nytt, begynne å trene, eller starte opp en bedrift, ja, egentlig hva som helst, gjelder veldig ofte det samme forholdet mellom innsats og resultat over tid. I starten vil utbyttet av innsatsen være svært god. Det vil si at man har en bratt læringskurve og lærer mye i starten dersom man for eksempel skal lære seg et språk man ikke kan noe av fra før, eller at man kan øke vekter oftere i starten hvis man begynner som nybegynner med styrketrening. Etter hvert som man har lært en del av det nye språket, eller har holdt på med styrketreningen en stund, vil effekten av innsatsen avta. Det vil si at man ikke lenger har like stor progresjon i det man vil oppnå med den samme innsatsen som før. Det krever rett og slett større innsats for å bedre resultatet når man allerede har gjort en viss innsats. Det er for eksempel ofte lettere å gå fra å løfte 40 kg til 50 kg i benkpress, enn det er å gå fra 110 kg til 120 kg!

Hva har dette med sparing å gjøre? Jo, dette prinsippet kan også overføres til flere områder i privatøkonomien, blant annet sparerate, som er et av de viktigste begrepene dersom man ønsker å forbedre sin egen økonomiske situasjon. Det fins flere ulike måter å definere dette begrepet på, men i grove trekk er spareraten lik langsiktig sparing (inkludert nedbetaling av gjeld) delt på netto inntekt. Det er altså et godt mål på hvor mye man klarer å spare av inntekten, og det er helt essensielt å ha en god sparerate dersom man for eksempel har som mål å bli økonomisk uavhengig. Hva kan vi lære ut ifra denne grafen i forhold til sparerate?

Dersom du i dag har en sparerate på 10% (du sparer 10% av inntekten din), og ønsker å øke denne til 15%, vil mange klare dette uten den store innsatsen. Det kan kanskje bety at du må handle litt smartere og sjeldnere på dagligvarebutikken og halvere antall take away-kaffer du kjøper i uken. Det er med andre ord for de fleste et overkommelig mål. Hvis du derimot sparer 70% og vil øke denne til 75%, vil dette «koste» deg mye mer innsats. Du må gjøre mye hardere prioriteringer for hva du vil kutte, fordi du sannsynligvis allerede har droppet mye av forbruket ditt. Det du har igjen av forbruk har du valgt å prioritere, og det vil derfor være «tyngre» å ofre dette. Jeg skrev tidligere et innlegg om bærekraftige sparemål, som nettopp handler om den gyldne middelveg for dette. Det er bra å ha høy sparerate, men den kan ikke være høyere enn det du klarer å leve med over tid!

Jeg jobber selv med spareraten min, og heier på alle som ønsker å få denne så høy som mulig, men husk at den ikke kan være høyere enn det du selv er villig til å ofre av forbruk.

Bærekraftige sparemål

Jeg følger en rekke andre blogger og nettsteder hvor folk gjerne har satt seg spennende og ambisiøse sparemål. Det er inspirerende å lese om de som planlegger å førpensjonere seg eller å jobbe redusert for å bruke tiden på andre ting! Det vil si, det er ikke selve målet som nødvendigvis er så spennende, men snarere veien dit og hvilken strategi og prioriteringer som er gjort for å klare å nå dette målet.

Om du klarer å oppnå målet du har satt deg, handler til syvende og sist hvor mye du er villig til å ofre. Du må rett og slett spørre deg selv «hvilken økonomisk livstil ønsker jeg å ha mens jeg sparer?». Jo mer ambisiøst og tidkrevende målet ditt er, jo mer krever det naturligvis av deg. Sparing er som kjent det samme som å utsette forbruk, men hvor stor del av forbruket ditt klarer du å utsette? Nøkkelen er altså å finne en bærekraftig livsstil som er forenlig med målet du har satt deg.

Mitt neste store sparemål er en større bolig. Kjøpesummen er foreløpig ukjent, vi ønsker å øke egenkapitalen en god del. Målet dette året er å komme under millionen i nåværende boliglån, som jeg skrev om i forrige post. Dette forutsetter at vi betaler inn i overkant av 19 000,- i avdrag til banken hver måned. Det betyr samtidig at jeg for lengst har bestemt meg for å kutte ut å kjøpe kaffe ute, droppe å kjøpe lunsj i kantinen på jobben og utsetter kjøp av bil så lenge som overhodet mulig. Det jeg derimot kunne kuttet ut, var Spotify-abonnementet, medlemskapet i bilkollektivet og en bedre middag ute den sjeldne gangen vi gjør det. Grunnen til at jeg fortsatt velger å ha disse utgiftene, er at jeg rett og slett syns det er verdt det. Jeg kunne strammet grepet for å spare disse hundrelappene i måneden, men jeg syns tilgangen til musikk, et sjeldent restaurantbesøk og det å ha muligheten til å låne en bil i ny og ne rett og slett er verdt de kronene det koster. Går du for hardt ut, er det fort gjort å miste motivasjonen tidlig, noe som gjerne medfører at hele spareplanen droppes lenge før målet er nådd.

Ettersom langsiktige mål nettopp strekker seg over lang tid, gjerne mange år, er det desto viktigere at man klarer å leve med målene! Du klarer kanskje å leve uten sjokolade, Netflix, snus og kaffe på Narvesen i en uke, men klarer du å droppe det i tre år? Det er helt avgjørende at man klarer å legge om den økonomiske livsstilen permanent, spesielt hvis sparemålet ditt er langsiktig.

Tre tips for deg som vil nå dine sparemål:

  1. Få oversikt over hva du bruker. Prioriter hva du vil beholde, og hva du kan klare deg med uten. Vær realistisk. Skriv ned hvor mye du skal spare i måneden, og hva disse pengene går til i dag.
  2. Sett deg en dato for når du vil oppnå målet ditt basert på hva du skal spare i måneden.
  3. Sett pengene av med en gang du for eksempel får lønn på konto. Da er de allerede satt av, og du slipper å se i slutten av måneden om det er penger igjen til sparing.