Sparerate og sammenhengen mellom innsats og resultat

Det finnes en interessant sammenheng mellom innsats og resultat. Det viser seg at dersom man skal lære seg noe nytt, begynne å trene, eller starte opp en bedrift, ja, egentlig hva som helst, gjelder veldig ofte det samme forholdet mellom innsats og resultat over tid. I starten vil utbyttet av innsatsen være svært god. Det vil si at man har en bratt læringskurve og lærer mye i starten dersom man for eksempel skal lære seg et språk man ikke kan noe av fra før, eller at man kan øke vekter oftere i starten hvis man begynner som nybegynner med styrketrening. Etter hvert som man har lært en del av det nye språket, eller har holdt på med styrketreningen en stund, vil effekten av innsatsen avta. Det vil si at man ikke lenger har like stor progresjon i det man vil oppnå med den samme innsatsen som før. Det krever rett og slett større innsats for å bedre resultatet når man allerede har gjort en viss innsats. Det er for eksempel ofte lettere å gå fra å løfte 40 kg til 50 kg i benkpress, enn det er å gå fra 110 kg til 120 kg!

Hva har dette med sparing å gjøre? Jo, dette prinsippet kan også overføres til flere områder i privatøkonomien, blant annet sparerate, som er et av de viktigste begrepene dersom man ønsker å forbedre sin egen økonomiske situasjon. Det fins flere ulike måter å definere dette begrepet på, men i grove trekk er spareraten lik langsiktig sparing (inkludert nedbetaling av gjeld) delt på netto inntekt. Det er altså et godt mål på hvor mye man klarer å spare av inntekten, og det er helt essensielt å ha en god sparerate dersom man for eksempel har som mål å bli økonomisk uavhengig. Hva kan vi lære ut ifra denne grafen i forhold til sparerate?

Dersom du i dag har en sparerate på 10% (du sparer 10% av inntekten din), og ønsker å øke denne til 15%, vil mange klare dette uten den store innsatsen. Det kan kanskje bety at du må handle litt smartere og sjeldnere på dagligvarebutikken og halvere antall take away-kaffer du kjøper i uken. Det er med andre ord for de fleste et overkommelig mål. Hvis du derimot sparer 70% og vil øke denne til 75%, vil dette «koste» deg mye mer innsats. Du må gjøre mye hardere prioriteringer for hva du vil kutte, fordi du sannsynligvis allerede har droppet mye av forbruket ditt. Det du har igjen av forbruk har du valgt å prioritere, og det vil derfor være «tyngre» å ofre dette. Jeg skrev tidligere et innlegg om bærekraftige sparemål, som nettopp handler om den gyldne middelveg for dette. Det er bra å ha høy sparerate, men den kan ikke være høyere enn det du klarer å leve med over tid!

Jeg jobber selv med spareraten min, og heier på alle som ønsker å få denne så høy som mulig, men husk at den ikke kan være høyere enn det du selv er villig til å ofre av forbruk.

Det økonomiske bryllupet

Jeg giftet meg for et par år siden, og i planleggingsperioden i tiden før irriterte jeg meg stadig vekk på hvordan alle aktørene brukte det samme, ene argumentet for å få deg til å bruke mest mulig på denne ene dagen. «Det er bare èn gang i livet», «du vil vel ha det drømmebryllupet du alltid har drømt om?». Enten det er kjole, blomster, catering, lokale eller fotograf, dobler prisen seg med en gang forespørselen din inneholder ordet «bryllup». Leverandørene vet godt at pengene dine ofte sitter mye løsere med en gang det er snakk om bryllupsfeiring, og dette bruker de for alt det er verdt.

Med litt planlegging trenger det nødvendigvis ikke bli så forferdelig kostbart å gifte seg. Her kommer mine seks tips for de som planlegger den store dagen.

  1. Budsjett. Tenk gjennom hele bryllupsdagen, og sett opp et budsjett med poster for hver utgift. Det finnes flere ferdige maler til bryllupsbudsjetter rundt om på nettet. Bestem dere på forhånd om hvor mye penger dere vil bruke, og tilpass budsjettet etter dette. Lokale for festen og mat/drikke er vanligvis de største utgiftene på en slik dag, og antall gjester er dermed vesentlig for utgiftene.

  2. Begynn planleggingen tidlig! Lag handleliste for alt som må kjøpes inn, og se etter tilbud. Vi handlet en god del i Sverige, og kjøpte en del ting underveis her og der etter hvert som vi kom over gode tilbud. Det finnes ørten blogger og nettsider med inspirasjon og gjør-det-selv-guider til pynt og dekorasjon. Løsninger i siste liten er alltid dyre, og god tid vil dessuten spare dere for mye stress.

  3. Bruk nettverket ditt! Dette er etter min mening kanskje det viktigste punktet på hele listen. Tjenester av venner og bekjente er uvurderlige når du skal arrangere bryllup. Har du kanskje en kusine som synger som en engel, en kamerat som er den fødte toastmaster eller en nabo som er konditor? Mulighetene her er uendelige. I mitt eget bryllup fikk vi blant annet låne festlokale gratis, bryllupskake til innkjøpspris samt at flere av gjestene bakte kaker til kaffen. Dette betyr selvsagt ikke dette at alle dine venner og kjente skal gjøre dette fullstendig gratis, men det er mye å spare her. I tillegg setter det et mye mer personlig preg på feiringen.

  4. Tenk smart ved bytte av gaver. Det er fort gjort å få dobbelt opp av gaver, eller rett og slett få ting dere ikke liker. Bytting av varer er altså nærmest uunngåelig. Jeg har lagt merke til at de typiske kjedene som Tilbords, Kitchen og så videre svært ofte har ting på tilbud, og da snakker vi gjerne 50% (det sier forresten noe om dekningsgraden disse kjedene opererer med, men det er en annen sak). Følg med på disse tilbudene, så kan du gjøre noen gode kjøp med alle tilgodelappene du sitter igjen med etter all byttingen.

  5. Velg en dato utenfor høysesongen. De fleste forbinder kanskje bryllup som noe som oftest skjer på varme sommerdager. Som kjent for mange er dessverre sommer i Norge ingen garanti for regnfrie dager. Den gode gamle regelen om tilbud og etterspørsel er intet unntak i bryllupsbransjen heller, slik at lokaler, catering og blomsterdekoratører ofte er dyrest om sommeren. Hvis du der imot velger en tid utenfor sesongen, kan det være mange gode dealer å hente når pågangen ikke er like stor. Andre fordeler med å ha bryllup i lavsesongen er for eksempel at det er mindre sjans for at det krasjer med gjestenes ferieplaner og eventuelle andre bryllup på samme dag.

  6. Ha kontroll på gavekort og tilgodelapper! De fleste brudepar får ofte gavekort som kan brukes hos diverse kjeder og butikker. Den store fordelen med dette er at dere selv kan velge hva gavekortet skal brukes til, men den enda større ulempen i mine øyne, er at svært mange gavekort bare blir lagt i en skuff og glemt. Dette er selvfølgelig meget gunstig for handelsstanden, som i prinsippet får betalt for en vare som aldri blir hentet. En del av gavekortene har utløpsdato etter ett år, og det året går fort! Selv fant vi i ettertid gavekort og tilgodelapper for et par tusen sure kroner som var gått ut på dato. Dette løste seg heldigvis, da butikkene ville ta imot gavekortene som betaling likevel. Alt blir uansett mye enklere hvis man har oversikt over hvilke gavekort man har, og når de går ut. Hvis du legger det inn i kalenderen din, får du det med deg.

Har du noen gode tips jeg ikke har nevnt? Legg gjerne igjen en kommentar!

Fancy fondsnavn og daglige kurser

Jeg husker tilbake på den tiden da jeg for første gang prøvde meg på å handle litt fond og aksjer. Jeg leste ivrig på PDF-er med nøkkelinformasjon, sammenlignet kostnader, og studerte grafer med historikk over de siste periodene. Det er en hel jungel av fond der ute, og en finner alt fra sjømat til fremadgående markeder i India hos fondstilbyderne. Det var ikke enkelt å velge. Fondene med navn som «vekstmarked» eller «superfond», virket gjerne mer innbydende og spennende enn de som hadde «egenkapitalbevis» eller «Norden» i navnet. Dette er de som selger fondene selvfølgelig fullt klar over! Jeg valgte meg ut en liten portefølje med en blanding av noen fond jeg syns virket fornuftige – og et par stykker som rett og slett bare hadde stilige titler.

Det var med skrekkblandet fryd jeg for første gang klikket på «kjøp»-knappen hos nettmegleren jeg hadde registrert meg hos. Vel vitende om at innskuddet mitt kunne falle i verdi, var det utrolig spennende å følge med på hvordan utviklingen ville gå. Jeg lærte meg fort tidspunktene for når på dagen fondene ble oppdatert, slik at jeg kunne gå inn å sjekke hvordan kursen hadde beveget seg siden dagen før. Med aksjer var det enda mer spennende, for her endrer kursen seg konstant! Jeg brukte mye tid på å følge med på både fondene og aksjene, og jeg leste mye på forskjellige forum om hva andre tenkte om fondene jeg hadde satset på. Det hele endte opp som et altoppslukende tidsfordriv, og etter å ha lest side opp og side ned om fondsanbefalinger var jeg like rådvill som før jeg begynte.

Som fersk fondsinvestor er det lett å la seg rive med i øyeblikket, akkurat som jeg gjorde. Selvsagt var det kjekt når det ene fondet mitt steg 10% på noen måneder, men desto mer frustrerende var det i de dårlige periodene når kursen stupte enda flere prosentpoeng. Som nybegynner er det mye god læring i å prøve seg frem på litt forskjellige typer fond, men det viktigste av alt er å huske på at fond er en langsiktig spareform. Ikke heng deg opp i de daglige opp- og nedturene, for kursen kommer til å svinge hele tiden. I det lange løp vil sannsynligvis investeringen gi avkastning, men altså med tiden til hjelp. Det å finne seg et (eller flere, om du vil) indeksfond er faktisk den enkleste, billigste og etter alt å dømme sannsynligvis den mest lønnsomme måten å spare i fond. Ikke heng deg opp i fancy fondstitler eller daglige kurser – det som er viktig er nok tid og lave forvaltningskostnader!

Vedfyring

Vi er inne i en periode med dyr strøm, og nå i januar har vi faktisk hatt den høyeste strømprisen på flere år. 60% av strømbehovet blir brukt på oppvarming, og det er med andre ord mye å hente på å bruke andre energikilder. Her hjemme i leiligheten vår digger vi å bruke vedovnen. Den er rundt ti år gammel, og dermed relativt rentbrennende og har grei utnyttelsesgrad. Så sant veden ikke er transportert langveisfra, er dette en veldig miljøvennlig og så godt som CO2-nøytral oppvarmingskilde! Vi har familie som har tilgang til skog, og dermed er vi så heldige at vi får veden gratis. I Norge har vi lange tradisjoner for vedfyring på grunn av mye skog, og mange driver gjerne litt med vedhogst på hytta (som forøvrig er ganske så god trening). Veden gir deg altså varme, samtidig som du sparer penger, får mosjon og er miljøvennlig – genialt?

Det er i midler tid et relativt komplisert regnestykke å regne kilowattimeprisen til ved. Skal du regne på det må du ta hensyn til prisen per vedsekk, utnyttelsesgraden på ovnen, brennverdien på veden, og hvor tørr veden din er. Det viser seg at du skal kjøpe ganske billig ved, ofte da i store kvanta, for at det skal bli rimeligere enn strøm som oppvarmingskilde. Samtidig er ikke vedfyringen en like fleksibel varmekilde sammenlignet med for eksempel varmepumpe, som gjerne kan styres fra mobilen og aktiveres til faste tider på døgnet etter når du er hjemme.

Jeg er likevel ikke i tvil på hva som er mitt favorittsparetips på vinterstid – Har du vedovn, tilgang til skog, motorsag og øks, og noe lagringsplass hjemme, er det ingen tvil om at det er mye å spare på redusert strømregning når minusgradene slår inn for fullt. Som en hyggelig bonus har du i tillegg har du mange kvelder i godstolen foran en knitrende ovn i vente. Spør du meg, er det ingen varmepumpe eller panelovn som kan gi noe i nærheten av den gode, lune varmen en vedovn gir!

Bærekraftige sparemål

Jeg følger en rekke andre blogger og nettsteder hvor folk gjerne har satt seg spennende og ambisiøse sparemål. Det er inspirerende å lese om de som planlegger å førpensjonere seg eller å jobbe redusert for å bruke tiden på andre ting! Det vil si, det er ikke selve målet som nødvendigvis er så spennende, men snarere veien dit og hvilken strategi og prioriteringer som er gjort for å klare å nå dette målet.

Om du klarer å oppnå målet du har satt deg, handler til syvende og sist hvor mye du er villig til å ofre. Du må rett og slett spørre deg selv «hvilken økonomisk livstil ønsker jeg å ha mens jeg sparer?». Jo mer ambisiøst og tidkrevende målet ditt er, jo mer krever det naturligvis av deg. Sparing er som kjent det samme som å utsette forbruk, men hvor stor del av forbruket ditt klarer du å utsette? Nøkkelen er altså å finne en bærekraftig livsstil som er forenlig med målet du har satt deg.

Mitt neste store sparemål er en større bolig. Kjøpesummen er foreløpig ukjent, vi ønsker å øke egenkapitalen en god del. Målet dette året er å komme under millionen i nåværende boliglån, som jeg skrev om i forrige post. Dette forutsetter at vi betaler inn i overkant av 19 000,- i avdrag til banken hver måned. Det betyr samtidig at jeg for lengst har bestemt meg for å kutte ut å kjøpe kaffe ute, droppe å kjøpe lunsj i kantinen på jobben og utsetter kjøp av bil så lenge som overhodet mulig. Det jeg derimot kunne kuttet ut, var Spotify-abonnementet, medlemskapet i bilkollektivet og en bedre middag ute den sjeldne gangen vi gjør det. Grunnen til at jeg fortsatt velger å ha disse utgiftene, er at jeg rett og slett syns det er verdt det. Jeg kunne strammet grepet for å spare disse hundrelappene i måneden, men jeg syns tilgangen til musikk, et sjeldent restaurantbesøk og det å ha muligheten til å låne en bil i ny og ne rett og slett er verdt de kronene det koster. Går du for hardt ut, er det fort gjort å miste motivasjonen tidlig, noe som gjerne medfører at hele spareplanen droppes lenge før målet er nådd.

Ettersom langsiktige mål nettopp strekker seg over lang tid, gjerne mange år, er det desto viktigere at man klarer å leve med målene! Du klarer kanskje å leve uten sjokolade, Netflix, snus og kaffe på Narvesen i en uke, men klarer du å droppe det i tre år? Det er helt avgjørende at man klarer å legge om den økonomiske livsstilen permanent, spesielt hvis sparemålet ditt er langsiktig.

Tre tips for deg som vil nå dine sparemål:

  1. Få oversikt over hva du bruker. Prioriter hva du vil beholde, og hva du kan klare deg med uten. Vær realistisk. Skriv ned hvor mye du skal spare i måneden, og hva disse pengene går til i dag.
  2. Sett deg en dato for når du vil oppnå målet ditt basert på hva du skal spare i måneden.
  3. Sett pengene av med en gang du for eksempel får lønn på konto. Da er de allerede satt av, og du slipper å se i slutten av måneden om det er penger igjen til sparing.

Mål for 2019

Godt nytt år! 2019 er her, og det er på tide å sette seg nye mål. For min egen del kommer jeg hovedsakelig til å fokusere på nedbetaling av boliglånet dette året. Planen er å bytte ut leiligheten med noe større i løpet av de neste par årene, og vi ønsker med andre ord å bygge opp egenkapitalen til dette. Med større bolig får vi både større forutsette og utforutsette utgifter med på kjøpet, så vi ønsker gjerne å få ned belåningsgraden noe. Målet for 2019 blir dermed helt konkret å komme under millionen i boliglån, og betale inn 230 000 kroner i avdrag. Det er ikke den sprekeste spareformen i forhold til avkastning, men det er en motivasjon i seg selv å se gjelden minke, og ikke minst kunne se frem til et større tak over hodet!

Kommer til å sette inn noen slanter i fond i løpet av året også, uten at jeg helt har bestemt meg om hvor mye dette blir. Jeg er tilhenger av fast sparing på månedlig basis, selv om det har vært en relativt ruglete tid på børsen de siste månedene. Det kan fort bli demotiverende å spare i fond når hele fjorårets gevinst ble barbert bort på et par måneder, slik som skjedde i fjor. Det vil alltid være svingninger i markedet, og så lenge en har lang horisont på fondssparingen, bør man ikke la seg distrahere av litt nedgang.

Mitt siste mål for året må bli å fortsette aktiviteten på bloggen! Jeg har en god del ideer om hva jeg ønsker å skrive om i løpet av året. Takk for at du leser!

Vurderer du IPS?

Har du fulgt litt med på pensjonssparefronten det siste året, er det plent umulig å ha oversett fjorårets store relanseringprodukt fra pensjonstilbyderne, nemlig Individuell pensjonssparing. Denne spareformen går ut på at du kan spare opptil 40 000 kroner i året som er øremerket pensjon. Pengene blir låst, og kan først taes ut fra du fyller 62 år. Du får 23% av det innskutte beløpet trukket fra på skatten (altså maksimalt 9 200 kroner årlig), og det innskutte beløpet er skjermet fra formueskatt. Du skatter i midler tid av beløpet når du først tar det ut som pensjonist, sånn sett er pengene du får trukket fra på skatten et rentefritt lån fra staten

IPS har som nevnt blitt markedsført relativt aggressivt fra tilbyderne, og det er ikke tilfeldig. Pensjonsforvatning er big business, aktørene tjener nemlig svært gode penger på å forvalte innskuddene dine som er låst hos dem i kanskje 30-40 år uten at du har mulighet til å ta dem ut før du tidligst fyller 62 år. At folk flest bør begynne å tenke på å spare til egen pensjon i større grad enn den forrige generasjonen er det ingen tvil om, men om dette produktet er like aktuelt for alle og enhver er jeg langt mer i stuss om. Den største ulempen med produktet er selvsagt at pengene dine blir låst potensielt i mange tiår fremover. Argumentet kan selvsagt kontres med at du ikke skal kunne bli fristet til å svi av pensjonssparingen din på andre ting underveis, men har du selvdisiplin kan du likevel plassere din egen pensjonssparing i et fond som du selv har full kontroll over.

Jeg skal innrømme at jeg kastet meg på IPS-bølgen i fjor høst, med et lite beløp som trekkes fra kontoen min hver måned. Med nærmere 40 år igjen i arbeidslivet, er det mildt sagt mange ting jeg skal fokusere på økonomisk før jeg setter inn støtet på pensjonssparingen. Jeg valgte likevel å starte en liten spareavtale, som en slags symbolsk handling som indikerer at pensjonssparingen min er i gang i det små. Hovedgrunnen er at jeg får med meg rentes rente-effekten i og med at pengene skal stå seg over såpass mange år. Dette er som nevnt et så lite beløp at det ikke merkes på totaløkonomien, og dette er en forutsetning for at jeg velger å ha denne kontoen. Jeg kommer ikke til å øke innskuddet på mange, mange år, og jeg kommer til å prioritere boliglån og noe fondssparing før pensjon i all hovedsak de neste ett til to tiårene.

Dersom du er en ung pensjonssparer er IPS en spareform du bør ha et avslappet forhold til, i alle fall så lenge du har planer videre boligkjøp og tilhørende boliggjeld. Formueskatt er sjelden aktuelt for de fleste før man er i femti-sekstiårene, og det er sånn sett et dårlig argument for den yngre garden. Jeg er tilhenger av å tenke på pensjonssparingen tidlig, men la dette skje på et edruelig nivå dersom du er tidlig i arbeidskarrieren din. Hvis du ikke ønsker å låse pengene (og har god selvdisiplin), kan du for eksempel selv opprette et eget månedlig trekk fra kontoen din inn på et aksjefond.

Hvis du likevel vurderer å sette i gang med IPS, bør du tenke gjennom følgende:

  • Husk at dette er penger du låser til du er pensjonist, du har ikke muligheten til å ta dem ut om du skulle trenge dem!
  • Sjekk hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren din har for deg, og vurder i hvor stor grad du skal spare på egen hånd.
  • Velg en IPS-leverandør med lave forvaltningsgebyrer. Dette kan for eksempel sjekkes på finansportalen.no