Bærekraftige sparemål

Jeg følger en rekke andre blogger og nettsteder hvor folk gjerne har satt seg spennende og ambisiøse sparemål. Det er inspirerende å lese om de som planlegger å førpensjonere seg eller å jobbe redusert for å bruke tiden på andre ting! Det vil si, det er ikke selve målet som nødvendigvis er så spennende, men snarere veien dit og hvilken strategi og prioriteringer som er gjort for å klare å nå dette målet.

Om du klarer å oppnå målet du har satt deg, handler til syvende og sist hvor mye du er villig til å ofre. Du må rett og slett spørre deg selv «hvilken økonomisk livstil ønsker jeg å ha mens jeg sparer?». Jo mer ambisiøst og tidkrevende målet ditt er, jo mer krever det naturligvis av deg. Sparing er som kjent det samme som å utsette forbruk, men hvor stor del av forbruket ditt klarer du å utsette? Nøkkelen er altså å finne en bærekraftig livsstil som er forenlig med målet du har satt deg.

Mitt neste store sparemål er en større bolig. Kjøpesummen er foreløpig ukjent, vi ønsker å øke egenkapitalen en god del. Målet dette året er å komme under millionen i nåværende boliglån, som jeg skrev om i forrige post. Dette forutsetter at vi betaler inn i overkant av 19 000,- i avdrag til banken hver måned. Det betyr samtidig at jeg for lengst har bestemt meg for å kutte ut å kjøpe kaffe ute, droppe å kjøpe lunsj i kantinen på jobben og utsetter kjøp av bil så lenge som overhodet mulig. Det jeg derimot kunne kuttet ut, var Spotify-abonnementet, medlemskapet i bilkollektivet og en bedre middag ute den sjeldne gangen vi gjør det. Grunnen til at jeg fortsatt velger å ha disse utgiftene, er at jeg rett og slett syns det er verdt det. Jeg kunne strammet grepet for å spare disse hundrelappene i måneden, men jeg syns tilgangen til musikk, et sjeldent restaurantbesøk og det å ha muligheten til å låne en bil i ny og ne rett og slett er verdt de kronene det koster. Går du for hardt ut, er det fort gjort å miste motivasjonen tidlig, noe som gjerne medfører at hele spareplanen droppes lenge før målet er nådd.

Ettersom langsiktige mål nettopp strekker seg over lang tid, gjerne mange år, er det desto viktigere at man klarer å leve med målene! Du klarer kanskje å leve uten sjokolade, Netflix, snus og kaffe på Narvesen i en uke, men klarer du å droppe det i tre år? Det er helt avgjørende at man klarer å legge om den økonomiske livsstilen permanent, spesielt hvis sparemålet ditt er langsiktig.

Tre tips for deg som vil nå dine sparemål:

  1. Få oversikt over hva du bruker. Prioriter hva du vil beholde, og hva du kan klare deg med uten. Vær realistisk. Skriv ned hvor mye du skal spare i måneden, og hva disse pengene går til i dag.
  2. Sett deg en dato for når du vil oppnå målet ditt basert på hva du skal spare i måneden.
  3. Sett pengene av med en gang du for eksempel får lønn på konto. Da er de allerede satt av, og du slipper å se i slutten av måneden om det er penger igjen til sparing.

Mål for 2019

Godt nytt år! 2019 er her, og det er på tide å sette seg nye mål. For min egen del kommer jeg hovedsakelig til å fokusere på nedbetaling av boliglånet dette året. Planen er å bytte ut leiligheten med noe større i løpet av de neste par årene, og vi ønsker med andre ord å bygge opp egenkapitalen til dette. Med større bolig får vi både større forutsette og utforutsette utgifter med på kjøpet, så vi ønsker gjerne å få ned belåningsgraden noe. Målet for 2019 blir dermed helt konkret å komme under millionen i boliglån, og betale inn 230 000 kroner i avdrag. Det er ikke den sprekeste spareformen i forhold til avkastning, men det er en motivasjon i seg selv å se gjelden minke, og ikke minst kunne se frem til et større tak over hodet!

Kommer til å sette inn noen slanter i fond i løpet av året også, uten at jeg helt har bestemt meg om hvor mye dette blir. Jeg er tilhenger av fast sparing på månedlig basis, selv om det har vært en relativt ruglete tid på børsen de siste månedene. Det kan fort bli demotiverende å spare i fond når hele fjorårets gevinst ble barbert bort på et par måneder, slik som skjedde i fjor. Det vil alltid være svingninger i markedet, og så lenge en har lang horisont på fondssparingen, bør man ikke la seg distrahere av litt nedgang.

Mitt siste mål for året må bli å fortsette aktiviteten på bloggen! Jeg har en god del ideer om hva jeg ønsker å skrive om i løpet av året. Takk for at du leser!

Vurderer du IPS?

Har du fulgt litt med på pensjonssparefronten det siste året, er det plent umulig å ha oversett fjorårets store relanseringprodukt fra pensjonstilbyderne, nemlig Individuell pensjonssparing. Denne spareformen går ut på at du kan spare opptil 40 000 kroner i året som er øremerket pensjon. Pengene blir låst, og kan først taes ut fra du fyller 62 år. Du får 23% av det innskutte beløpet trukket fra på skatten (altså maksimalt 9 200 kroner årlig), og det innskutte beløpet er skjermet fra formueskatt. Du skatter i midler tid av beløpet når du først tar det ut som pensjonist, sånn sett er pengene du får trukket fra på skatten et rentefritt lån fra staten

IPS har som nevnt blitt markedsført relativt aggressivt fra tilbyderne, og det er ikke tilfeldig. Pensjonsforvatning er big business, aktørene tjener nemlig svært gode penger på å forvalte innskuddene dine som er låst hos dem i kanskje 30-40 år uten at du har mulighet til å ta dem ut før du tidligst fyller 62 år. At folk flest bør begynne å tenke på å spare til egen pensjon i større grad enn den forrige generasjonen er det ingen tvil om, men om dette produktet er like aktuelt for alle og enhver er jeg langt mer i stuss om. Den største ulempen med produktet er selvsagt at pengene dine blir låst potensielt i mange tiår fremover. Argumentet kan selvsagt kontres med at du ikke skal kunne bli fristet til å svi av pensjonssparingen din på andre ting underveis, men har du selvdisiplin kan du likevel plassere din egen pensjonssparing i et fond som du selv har full kontroll over.

Jeg skal innrømme at jeg kastet meg på IPS-bølgen i fjor høst, med et lite beløp som trekkes fra kontoen min hver måned. Med nærmere 40 år igjen i arbeidslivet, er det mildt sagt mange ting jeg skal fokusere på økonomisk før jeg setter inn støtet på pensjonssparingen. Jeg valgte likevel å starte en liten spareavtale, som en slags symbolsk handling som indikerer at pensjonssparingen min er i gang i det små. Hovedgrunnen er at jeg får med meg rentes rente-effekten i og med at pengene skal stå seg over såpass mange år. Dette er som nevnt et så lite beløp at det ikke merkes på totaløkonomien, og dette er en forutsetning for at jeg velger å ha denne kontoen. Jeg kommer ikke til å øke innskuddet på mange, mange år, og jeg kommer til å prioritere boliglån og noe fondssparing før pensjon i all hovedsak de neste ett til to tiårene.

Dersom du er en ung pensjonssparer er IPS en spareform du bør ha et avslappet forhold til, i alle fall så lenge du har planer videre boligkjøp og tilhørende boliggjeld. Formueskatt er sjelden aktuelt for de fleste før man er i femti-sekstiårene, og det er sånn sett et dårlig argument for den yngre garden. Jeg er tilhenger av å tenke på pensjonssparingen tidlig, men la dette skje på et edruelig nivå dersom du er tidlig i arbeidskarrieren din. Hvis du ikke ønsker å låse pengene (og har god selvdisiplin), kan du for eksempel selv opprette et eget månedlig trekk fra kontoen din inn på et aksjefond.

Hvis du likevel vurderer å sette i gang med IPS, bør du tenke gjennom følgende:

  • Husk at dette er penger du låser til du er pensjonist, du har ikke muligheten til å ta dem ut om du skulle trenge dem!
  • Sjekk hvilken pensjonsordning arbeidsgiveren din har for deg, og vurder i hvor stor grad du skal spare på egen hånd.
  • Velg en IPS-leverandør med lave forvaltningsgebyrer. Dette kan for eksempel sjekkes på finansportalen.no