Kom i gang etter ferien!

Da var siste feriedag kommet, og det er på tide å ta fatt på jobbkalenderen, rutiner og matpakkesmøring igjen. Spør du meg, er dette like tungt hvert eneste år, men jeg pleier å trøste meg med at hverdagen egentlig er veldig fin – det er bare overgangsfasen som kan være litt slitsom. I ferien er det dessuten fort gjort å ta pause fra nettbanken også, og det kan derfor være greit å ta en liten service på økonomien samtidig som resten av samfunnet starter opp igjen. Her er fire kjappe trekk for å rigge seg økonomisk for høsten:

  • Betale ned ferieforbruket. For min egen del ble det en del reising i sommer i inn- og utland, og forbruket ble litt høyere enn en vanlig måned. Dette ble betalt med kredittkortet mitt, og dette er selvsagt penger som skal tilbakebetales innen fristen. Dette betyr at jeg enten må betale litt mindre inn i ekstra avdrag på boliglånet, eller kjøpe litt mindre aksjefond. Poenget er i alle fall at innbetaling av kredittkort før renter påløpet har første pri, og skal prioriteres før langsiktig sparing.
  • Justere skattetrekket. Var du som meg og fikk igjen en slump med penger på skatten rett før sommeren? Mange tenker at dette er penger som kommer godt med like før sommeren, og det kan stemme for noen. Skattepengene er likevel ingen «gave» fra staten – det er dine egne penger du har betalt inn for mye i skatt som du nå får tilbake – med en ganske dårlig rente. Hadde jeg justert trekket mitt tidligere, kunne jeg heller fått utbetalt 1500 kroner i måneden i hele fjor i stedet for summen jeg fikk i juni. Dette er penger jeg kunne investert eller betalt ned på boliglånet fortløpende i 2018 i stedet for at jeg fikk de nå. Hvordan skattetrekket bør justeres er litt avhengig av flere faktorer, som for eksempel om du har tatt opp mer i boliglån, endret inntekt eller formue. Du bør altså sjekke om opplysningene på skattekortet stemmer før du gjør noen endringer.
  • Sjekke boliglån og forsikringer. For de av oss som er sparenerder, kan man aldri sjekke gode dealer for boliglån og forsikringer ofte nok. Hvis man først er inne i en god flyt på gjennomgang av sin personlig økonomi, kan man likså godt ta en kikk på finansportalen.no og sjekke om det er penger å spare på avtalene dine her.
  • Starte feriesparing for 2020? I sommer var jeg på en lengre tur som var planlagt i nesten et år. Jeg satte opp et trekk på 1000 kroner i måneden i fjor sommer til denne turen. På den måten fikk jeg «avlastet» den vanlige lønnskontoen når de relativt kostbare flybillettene skulle kjøpes. Samtidig er det kjekt å ha noe å se frem til når de regnfulle høstmånedene slår inn!

Ta kontroll over dine økonomiske uvaner

Jeg er ganske flink til å ha med matpakke på jobben, jeg har faktisk så vidt jeg kan huske bare kjøpt lunsj èn gang i kantina på jobben de siste fire årene. Der jeg derimot ikke er like flink med pengebruken, er på dagligvarebutikken ved siden av jobben min. Det hender dessverre litt for ofte at jeg tar turen innom hvis jeg blir sittende lenge og trenger noe snacks som mellommåltid. Mye av dette kunne vært unngått hvis jeg hadde planlagt litt bedre. Jeg bestemte meg for å ansvarliggjøre meg selv og skaffe meg en oversikt over hvordan mye penger som gikk ut på dette. I nettbanken hentet jeg ut alle enkeltsummene som er trukket fra kortet for hver måned inn i Excel. Deretter sorterte jeg ut de beløpene som stammet fra «synderen» – nemlig den aktuelle butikken ved arbeidsstedet mitt.

Det jeg fant ut var ingen hyggelig lesning, men det er nødvendig hvis jeg skal få gjort noe med det. Grafen under viser forbruket mitt på den aktuelle dagligvarebutikken fra januar i fjor til og med april i år.

Til mitt forsvar skal det sies at det ikke er alt av dette ren sløsing. En god del av dette er alternativer til å kjøpe lunsj på jobb, for eksempel pålegg, som jeg likevel måtte ha kjøpt på de vanlige handlerundene. Når det er sagt, er resten rett og slett forbruk jeg fint hadde klart meg uten. Alle som ønsker å kutte ned på matposten i budsjettet vet at handling i dagligvarebutikken når man er sulten ikke er noe sjakktrekk, og at man ofte ender opp med å bruke mer enn hva man egentlig hadde tenkt. Det er ikke sjelden – som det fremgår av grafen – jeg har gått på denne smellen de gangene jeg har jobbet overtid.

Når man summerer opp beløp man vet man kunne klart seg uten, ser man fort at selv små summer her og der blir til store beløp over tid. Har du sett på Luksusfellen, ser du at deltakerne omtrent hver eneste gang bommer kraftig når de skal gjette hvor mye de bruker på mat i måneden! Etter jeg satt opp denne grafen over, satt jeg igjen med litt av den samme følelsen. Selv om jeg har relativt god kontroll på forbruket mitt, fikk jeg meg en overraskelse når jeg summerte opp hva disse butikkturene koster meg i løpet av et år. Men i likhet med deltakerne i Luksusfellen, må man først få oversikt og kanskje en ubehagelig overraskelse før man kan gjøre noe med forbruket.

Det fine med statistikk er at det kan brukes til å motivere, ved å se at utviklingen går den rette veien. Nå som jeg har blitt mer bevisst på dette, skal jeg følge nøye med på hvordan det går i månedene fremover. Nettbanken din lyver ikke, og denne sorteringsmetoden er derfor en fin måte å finne unødvendige «lommetyver» enten de heter «Starbucks», «7-Eleven», eller som for meg, den lokale dagligvaren ved siden av jobben.