Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!

Kom i gang etter ferien!

Da var siste feriedag kommet, og det er på tide å ta fatt på jobbkalenderen, rutiner og matpakkesmøring igjen. Spør du meg, er dette like tungt hvert eneste år, men jeg pleier å trøste meg med at hverdagen egentlig er veldig fin – det er bare overgangsfasen som kan være litt slitsom. I ferien er det dessuten fort gjort å ta pause fra nettbanken også, og det kan derfor være greit å ta en liten service på økonomien samtidig som resten av samfunnet starter opp igjen. Her er fire kjappe trekk for å rigge seg økonomisk for høsten:

  • Betale ned ferieforbruket. For min egen del ble det en del reising i sommer i inn- og utland, og forbruket ble litt høyere enn en vanlig måned. Dette ble betalt med kredittkortet mitt, og dette er selvsagt penger som skal tilbakebetales innen fristen. Dette betyr at jeg enten må betale litt mindre inn i ekstra avdrag på boliglånet, eller kjøpe litt mindre aksjefond. Poenget er i alle fall at innbetaling av kredittkort før renter påløpet har første pri, og skal prioriteres før langsiktig sparing.
  • Justere skattetrekket. Var du som meg og fikk igjen en slump med penger på skatten rett før sommeren? Mange tenker at dette er penger som kommer godt med like før sommeren, og det kan stemme for noen. Skattepengene er likevel ingen «gave» fra staten – det er dine egne penger du har betalt inn for mye i skatt som du nå får tilbake – med en ganske dårlig rente. Hadde jeg justert trekket mitt tidligere, kunne jeg heller fått utbetalt 1500 kroner i måneden i hele fjor i stedet for summen jeg fikk i juni. Dette er penger jeg kunne investert eller betalt ned på boliglånet fortløpende i 2018 i stedet for at jeg fikk de nå. Hvordan skattetrekket bør justeres er litt avhengig av flere faktorer, som for eksempel om du har tatt opp mer i boliglån, endret inntekt eller formue. Du bør altså sjekke om opplysningene på skattekortet stemmer før du gjør noen endringer.
  • Sjekke boliglån og forsikringer. For de av oss som er sparenerder, kan man aldri sjekke gode dealer for boliglån og forsikringer ofte nok. Hvis man først er inne i en god flyt på gjennomgang av sin personlig økonomi, kan man likså godt ta en kikk på finansportalen.no og sjekke om det er penger å spare på avtalene dine her.
  • Starte feriesparing for 2020? I sommer var jeg på en lengre tur som var planlagt i nesten et år. Jeg satte opp et trekk på 1000 kroner i måneden i fjor sommer til denne turen. På den måten fikk jeg «avlastet» den vanlige lønnskontoen når de relativt kostbare flybillettene skulle kjøpes. Samtidig er det kjekt å ha noe å se frem til når de regnfulle høstmånedene slår inn!

Challenge: Spare barnetrygden

Jeg har satt meg et mål om å spare barnetrygden på en egen aksjesparekonto til poden. Om målet er for hårete vil tiden vise, men siden sparingen vil foregå over hele 18 år, vil selv småbeløp opparbeide seg til å bli en betydelig startkapital for en ungdom som skal ta fatt på voksenlivet. Kanskje skal barnet ditt kjøpe seg leilighet, ta førerkort eller studere i utlandet? Satsene for barnetrygd ble fra 1. mars 2019 hevet til 1054 kroner. Dette er selvsagt penger som skal gå med på å dekke de utgiftene som medfølger det å ha barn, men som øvrige inntekter i husholdningen syns jeg i alle fall deler av dette gå med til langsiktig sparing.

Hvordan bør jeg spare pengene?

Mange syns nok det tryggeste er å spare på en vanlig høyrentekonto, og det er for så vidt sant. Problemet er bare at inflasjonen vil spise opp avkastningen, slik at barnet ditt sitter igjen med mindre penger enn det du har spart. Ettersom pengene skal stå over såpass mange år, bør derfor sparingen skje i aksjer eller fond. Endel sparetilbydere tilbyr «sparepakker», hvor for eksempel halvparten av pengene spares i rentefond, samtidig som de gjerne tar et dyrt forvaltningsgebyr. Dette er med andre ord dyre spareordninger med unødvendig dårlig avkastning, og generelt en dårlig deal. Med så lang sparehorisont som opp mot 18 år, er det mest fornuftige å spare på egen hånd i billige indeksfond (for min egen del settes pengene i et globalt indeksfond hos KLP). Er du veldig, veldig skeptisk til å sette alt i fond, kan du for eksempel spare deler av beløpet i en spareform med mindre risiko.

Under har jeg satt opp tre regnestykker som viser avkastning på sparing av barnetrygd i fond. Det er forutsatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6% og årlig forvaltningsavgift på 0,2% for månedlig sparing i 18 år før skatt. Beløpene er ikke korrigert for inflasjon.

Månedlig sparebeløpSum spart beløpAvkastningTotalsum etter 18 år
1054 kroner (hele barnetrygden)227.664 kroner174.081 kroner401.745 kroner
527 kroner (halve barnetrygden)113.832 kroner87.040 kroner200.872 kroner
200 kroner43.200 kroner33.032 kroner76.232 kroner

Skal jeg spare i mitt eget eller barnets navn?

Det er fordeler og ulemper med begge alternativene. Personlig har jeg valgt å spare på en egen aksjesparekonto i mitt navn, fordi jeg da har kontroll over at pengene går til noe fornuftig (jeg ønsker helst å slippe å se pengene bli svidd av på for eksempel russebuss eller en heftig sydentur på 18-årsdagen!). Dessuten kan sparing i podens navn medføre at barnet ikke får studiestipend på grunn av for høy formue. Fordelene med å spare i barnets navn, er at barnet er sikret pengene dersom èn eller begge foreldrene dør, og at de oppsparte midlene ikke «forsvinner» i et skilsmisseoppgjør dersom foreldrene går fra hverandre.

Om målet mitt om å spare hele barnetrygden holder vil tiden vise. Det er mange faktorer spiller inn her, og det er tross alt mye uforutsett som kan skje i løpet av så mange år. Utgiftene med å ha barn stiger dessuten i takt med barnets alder, og for eksempel kan dyre fritidsaktiviteter eller dårligere familieøkonomi gjøre at sparebeløpet må senkes. Det blir uansett spennende å se hvordan denne sparingen utvikler seg!



Planlegg skatte- og feriepengene

Var du en av de mange nordmennene som denne uken fikk beskjed om at du får igjen penger på skatten? Forsommeren er gjerne en fin tid for bankkontoen. Feriepengene ruller inn, og dersom du i tillegg fikk igjen på skatten, kan det plutselig bli en riktig pen sum på bok i juni måned. Som regel står det ikke på mulighetene til hva disse pengene skal gå til, men selv om det heter feriepenger, er det på ingen måte lovpålagt at disse pengene er øremerket sommerferien 2019! Selv om en del går til sommer, sol og reising, er det samtidig mange muligheter til å gjøre noen økonomiske smarte valg.

Jeg pleier å lage meg en liten oversikt over hvordan jeg skal disponere de ekstra kronene som kommer inn. Det er alltid en fordel å ha en plan for dette allerede før pengene står på kontoen din. Da er det enklere å overføre dem dit de skal, i stedet for å fundere på dette mens de «brenner i lomma».

Her er fem tips til hva du kan bruke skatte- og feriepengene på:

(min egen disponering i år blir en kombinasjon av nummer 1, 4 og 5)

1. Betale ekstra ned på gjeld. Har du noen form for lån, er dette en gylden mulighet for å gjøre et ekstra innhugg på gjelden din. Har du flere lån, bør du naturlig nok prioritere de dyreste lånene først, eksempelvis forbrukslån med høye renter. Videre kom det i forrige måned renteøkning, som gjør at mange får et dyrere boliglån. En del spår at flere renteøkninger vil komme fremover. Dette betyr at det kan blir mer gunstig å betale raskere ned på boliglånet mens det fortsatt er såpass lave renter. Dette kan særlig anbefales til de som sitter med store lån og er bekymret for økte renter.

2. BSU. Er du under 34 år, kan de ekstra pengene komme godt med til å fylle opp, eller legge inn en ekstra slant som er øremerket kjøp eller nedbetaling av et boliglån du allerede har på en BSU-konto. Det maksimale årlige innskuddet er 25 000 kroner, og BSU-kontoen gir en ekstremt god avkastning, helt risikofritt, i form av god rente og 20% skattefradrag!

3. Bufferkonto. Hvis du allerede ikke har en bufferkonto til uforutsette utgifter, kan du for eksempel bruke noen av dine ekstra inntekter på å bygge opp en bufferkonto. Dette er en konto som skal stå urørt til den dagen bilen må på verksted eller oppvaskmaskinen streiker, og du trenger en større sum raskt. Størrelsen av en bufferkonto varierer litt etter hvor mye ting du eier, men 1-3 månedslønner kan være en fornuftig sum.

4. Investering i fond eller aksjer. Har du penger du ikke planlegger å bruke de neste årene, kan investering i aksjemarkedet være en god mulighet for avkastning. Er du nybegynner i aksjemarkedet, eller ikke ønsker å bruke for mye tid på dette, er indeksfond et godt sted å begynne. Er du interessert i å lære, kan du prøve deg på noen enkeltaksjer. Husk at denne typen investeringer alltid innebærer en risiko for at du taper penger.

5. Ferie! Den kanskje minst fornuftige bruken av penger på denne lista rent økonomisk, men selv en hardbarka sparer trenger ferie og avkobling fra hverdagen. Det er lov å unne seg en ferie hvor man får ladet opp batteriene, og det er dessuten absolutt mulig å kombinere dette med en økonomisk tankegang. Bruk ferien godt med de du er glad i, det er en god investering i både vennskap og parforhold!