Mine erfaringer så langt med crowdlending

Folkefinansiering, eller crowdfunding, tok virkelig av i Norge for et par år siden. For de som allerede ikke er kjent med dette konseptet, går det ut på at privatpersoner kan donere eller låne ut penger til selskaper som trenger kapital til å starte opp eller gjennomføre et prosjekt. Crowdlending er altså sistnevnte, hvor man gjennom en plattform kan låne ut pengene foretaket trenger. Ofte er det tilknyttet endel risiko til disse lånene, og rentene blir dermed deretter.

Fortsett å lese

Å dele hus med en supersparer

Jeg følger en hel del supersparere på Twitter, og mange av dem har i likhet med meg selv ektefelle eller samboer, og gjerne barn i tillegg. Når man er en del av en familie og har bestemt seg for å brette opp ermene og spare hardt, innebærer dette også at hele familieøkonomien påvirkes, og man er avhengig å ha ektefellen eller partneren med på laget. Man kan naturligvis har separat økonomi i et parforhold, men uansett er den andres verdier, forbruk og livsstil noe man må forholde seg til.

For min egen del har både jeg og kona alltid hatt et relativt beskjedent forbruk, men vi hadde først et ganske forskjellig syn på sparing, investering og økonomiske fremtidsplaner, noe som måtte forenes når vi ble en husstand med felles økonomi. Her er mine enkle fem tips for supersparere som ønsker å gjøre sin bedre halvdel til en litt mer sparefrelst:

1. Kunnskap

Alle tema blir mer interessant når man allerede har en viss kunnskap om temaet. Begreper som styringsrente, sjømatindeks og portefølje assosieres med noe dørgende kjedelig om man ikke har noe knagger å henge det på. Man begynner naturlig nok ikke med de tyngste temaene, men hva med å forklare hvorfor penger taper seg på sparekonto eller hvorfor boliglån er billige om dagen? Her i gården har kunnskapen økt betydelig hos fruen de siste årene, og interessekurven har steget i samme takt!

2. Har du et fancy regneark? Vis det frem!

Visualisering er som regel et godt pedagogisk virkemiddel. Er du en hardbarka supersparer, har du kanskje et eller flere regneark av typen økt netto formue de siste år, eller hvor mye raskere du betaler ned boliglånet ved å betale inn litt ekstra i måneden. Å se at tallene går den rette veien er alltid motiverende, også for en nybegynner innen sparing.

3. Ha et sparemål!

Kanskje det viktigste punktet på listen. Jeg har ikke gjort noen vitenskapelig studie, men jeg har en teori om at grunnen til at så mange syns sparing er kjedelig, er at de ikke har noe mål for sparingen. Hva er familiens drømmer? Er det å kjøpe sin første bolig, pensjon, ferieleilighet i Spania, eller rett å slett økonomisk uavhengighet i ung alder? Sett deg et mål for hva dere ønsker å oppnå, og hvordan målet skal gjennomføres. Her er regnearkene jeg snakket om i forrige punkt et glimrende hjelpemiddel.

4. Gå gjennom nettbanken og finn sparepotensialer

Nå er det ikke meningen at du skal sette opp en tavle ala den i Luksusfellen og stille din bedre halvdel til veggs, men en gjennomgang av hva pengene på kortet har gått til, har gitt mang en oppvekker. Den klassiske dagligvareposten er ofte et utsatt område for overforbruk.

5. Feire de små seirene

Sparing er som regel et langtidsprosjekt, og motivasjonen vil svinge opp og ned over tid. Det lønner seg sjelden å starte løpet hardt ut og gå lei etter en måned. Sparingen må være bærekraftig, og alle parter må være villige til å holde seg til det forbruket som er budsjettert med. Å spare 1000 kroner/mnd i fond i 20 år, er bedre enn 5000 kroner/mnd i tre måneder. Finn ut hva som er viktig for dere, og prioriter deretter. Er en bedre middag i måneden viktig for dere? Kjør på, det finnes tusen andre måter å spare penger på.

Covid-19 og boligsalg

Siden forrige innlegg har Norge blitt snudd på hodet på alle måter. Midt opp i det hele skulle vi selge leiligheten vår. Planen på forhånd var å få den lagt ut rett før påske, som vanligvis indikerer startskuddet på høysesongen for boligkjøp. I år var situasjonen naturlig nok endret. 1 av 10 av arbeidsstokken i fylket er permittert, mange sitter i karantene eller er skeptisk til å gå ute på grunn av smitte. Med andre ord var det ingen ideell situasjon for boligsalg, men salget gikk overraskende greit til situasjonen vi er i. Vi fikk solgt for litt over prisantydning, noe vi må si oss fornøyd med etter forholdene. Jeg er bekymret for boligmarkedet i månedene fremover, og er glad det løste seg på god måte.

Etter salget har jeg tatt noen runder å kikket litt på rentebetingelsene for boliglån. Vi trenger nytt lån for den nye boligen vår, og midt opp i all elendigheten er i alle fall lave boligrenter en god ting for oss forbrukere, selv om lave renter i utgangspunktet ikke er noe sunnhetstegn for økonomien i det store bildet. Vi har til nå hatt boliglån i DNB. Etter to kjappe styringsrentekutt i Norges bank, valgte DNB å sette ned renten med en brøkdel av hva Norges bank gjorde – og attpåtil utsette aktivering av den nye renten til starten av mai.

Spør du meg, er dette utrolig dårlig av Norges største bank i en situasjon der store deler av befolkningen sliter økonomisk. Samtidig er det en rekke mindre, lokale banker som tar større rentekutt med umiddelbar virkning. Her snakker vi samfunnsansvar! Senest i går tok jeg en telefon til en lokal sparebank som gjør det meget bra på Finansportalens boliglånsoversikt, og jeg flytter derfor lånet over til dem etter en hyggelig samtale med en kunderådgiver.

På sparefronten er det stort triste, røde tall på de forskjellige indeksfondene. Jeg er mye mindre på Nordnet enn hva jeg vanligvis pleier å være, men trøsten er som vanlig at pengene skal stå der på lang sikt. En av de få tingene som faktisk er sikkert i aksjemarkedet, er at vi med jevne mellomrom får større og mindre fall. Den siste måneden har vi fått et stort, og sånn sett er det ingen ting unormalt, selv om det svir godt å se verdien av fondsandelene falle årevis tilbake i tid. Jeg holder på taktikken med jevne kjøp til alle tider.

Utsikter for spareåret 2020

Røyken fra nyttårsrakettene har for lengst lagt seg, og vi er i gang med et nytt år. Jeg startet året med å fylle opp den obligatoriske BSU-kontoen, kjøpte noen langsiktige utbytteaksjer og slang inn et par tusenlapper i crowdfunding hos Monner.

På grunn av noen valg vi har gjort for året, regner vi ikke med å opprettholde samme sparerate som vi hadde i fjor. Det er tre grunner til det:

  • Fruen i huset tar noen måneder ulønnet mammaperm for å få litt mer tid med minstemann. Permisjonen er planlagt i en god stund, og vi har lagt av penger tilsvarende hva hun ville fått utbetalt i lønn. Selv om vi har midlene på konto, regner vi med at forbruket skjerpes noe på grunn av dette. Av erfaring er det vondere å ta penger til forbruk fra en sparekonto enn fra en lønnskonto, så kanskje vi kan se på dette som et eksperiment for å se om det er mulig å kutte mer på forbruket?
  • I løpet av året er det nye huset vårt ferdigstilt, og med dette kommer boliglånsutgiftene til å nesten dobles. Dette vil naturlig nok føre til mer penger til banken og mindre penger til sparing.
  • Som en småbarnsfamilie med mange jern i ilden, har vi måttet krype til korset og gått til innkjøp av alle superspareres største skrekk – nemlig bil! For å få tidskabalen til å gå opp har vi kommet frem til at bilen vår vil gjøre en god del ting enklere og raskere, ikke minst når vi flytter et stykke ut av byen. Til vårt forsvar kommer driftsutgiftene til å bli relativt lave, og bilen kommer ikke til å bli brukt daglig. Vi har heller ingen gjeld på den.

Enhver FIRE-entusiast vil nok rive seg i håret av alle disse tre punktene, men for vår del er valgene er nøye vurdert og gjennomtenkt. Om det ikke nødvendigvis er så lønnsomt i kroner og øre, ser vi på mer tid med barna, bedre plass og logistikk som en investering i familien.

2020 kommer altså ikke til å gå inn i historiebøkene som tidenes beste spareår, men sparing er en langsiktig aktivitet som må tilpasses livets sesonger. Det viktigste er å alltid spare noe, om så spareraten varierer. For 2020 har vi satt oss følgende mål:

  • 120 000 kroner i fond
  • 100 000 i BSU 2.0
  • 20 000 i crowdfunding

Har du noen mål for det nye året? Skriv gjerne en kommentar nedenfor!

100 000 i fond før nyttår?

Det nærmer seg slutten av 2019, og jeg tjuvstarter oppsummeringen av fondssparingsåret, selv om vi enda har noen uker igjen. Jeg har ikke satt meg noe konkret beløp som mål for dette året, men det kan virke som 100 000 kroner kan bli et passende. Frem til nå har jeg spart tilsammen 94 579 kroner i fond i år. Det er som sagt ennå en liten stund til vi skriver 2020, og med halv skatt på lønnslippen i desember skal dette være godt innenfor rekkevidde. Under kan du se hvordan spart sum per måned i fond er fordelt:

Dette året har vi kjøpt ny bolig, og dette har naturlig nok gjort sitt utslag på de økonomiske prioriteringene. For å unngå alt for høy belåningsgrad på boligen, har vi satt litt ekstra fokus på å jobbe litt med å få ned denne. I tillegg kommer det en del ekstra kostnader med ting og tang som trengs til en større bolig og alt dette gjorde særlig utslag på fondssparingen de første månedene i året. Det siste halve året har vi derimot valgt å sette litt mer inn i fond. Som det fremgår av oversikten, har jeg også et symbolsk månedlig innskudd i IPS på 500 kroner.

Med ett unntak (DnB Teknologi) har jeg satt hele beløpet inn i globale indeksfond, som har gjort det meget bra dette året. KLP AksjeGlobal Indeks V, som jeg har satt mesteparten av midlene i, har så langt i år steget 30,2%! Til å være et indeksfond er dette kunstig høyt, og langt, langt over hva som er forventet. En fantastisk gevinst for oss som liker billige indeksfond, men samtidig en usunn utvikling som på ett eller annet tidspunkt kommer snu i en resesjon eller det som enda verre er. Midlene på aksjesparekontoen er uansett tiltenkt en lang horisont på 30 år, og jeg lar meg ikke påvirke av midlertidige bølgedaler i markedet.

En travel høst!

Det har vært laber aktivitet på Økonomisk sans i det siste, og skylden overlater jeg til høy aktivitet på jobb kombinert med småbarnslivet og en del andre jern i ilden. Tiden flyr, og bloggingen har rett og slett havnet i andre rekke. Vi har likevel holdt husholdningsbudsjettet i sjakk med månedlige innskudd i fond, en liten slant i IPS, samt noen tusenlapper inn på BSU 2.0 som alternativ til ekstra nedbetaling på boliglånet.

Vi har jevnt og trutt holdt en sparerate på i overkant av 50%. Potensialet for forbedring er tilstede, men vi foretrekker heller å ha et litt større og bærekraftig forbruk enn å tyne ut den minste krone og bli demotivert. Fremover forventer vi en slags planlagt reduksjon i spareraten, da fruen i huset tar noen måneder ulønnet mammapermisjon. Vi har i løpet av det siste året satt litt penger til siden som er tiltenkt denne perioden, men det vil selvsagt bety mindre langsiktig sparing. I tillegg flytter vi om noen måneder inn i en større bolig, og de økte avdragene til banken kommer til å ta et solid jafs av sparepotensialet i flere år fremover.

Til tross for at spareraten faller, holder vi fast på prinsippet på månedlige innskudd i indeksfond som langsiktig sparing. Selv om beløpene er små, er det utrolig hvor mye det blir til slutt om månedlige innskudd får godgjøre seg i et billig fond over mange år! Et tips kan være å ta en kikk på en av de mange sparekalkulatorene rundt om på nettet. Plott inn en sparesum som er realistisk for din situasjon, det inspirerer i alle fall meg i en mørk, hektisk og kald årstid som denne!

I gode og onde dager

Du kjenner sikkert til følelsen. Du logger inn på siden til nettmegleren din, og konstaterer med et smil om munnen at tallene er grønne og at pilene peker oppover. Selv om gevinsten ikke nødvendigvis skal bli realisert med det første, er det like fullt en gevinst, og godfølelsen brer seg i kroppen når man ser at investeringene man har gjort, går den veien man håper på. Med urolige tider og fremtidsutsikter i markedet, er det ekstra deilig å få en god dag på børsen. Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 1,01% i dag, og det å se at investeringene stiger i verdi, gir både selvtillit og tiltro til at det å sette pengene i aksjer er en fornuftig ting å gjøre. Det er på slike dager det er lett å tenke «hvorfor setter jeg ikke mer i fond»?

Paradoksalt nok, er det på slike dager aksjene dyrest, og du får rett og slett mindre fondsandeler for pengene. Du hadde aldri løpt inn på XXL og kjøpt en terrengsykkel hvis det hadde blitt annonsert at du måtte betale fullpris for den? I praksis er det nemlig det du gjør hvis du kjøper en aksje hvor kursen har steget i lang tid. Du hopper rett og slett på toget for sent.

Det har til alle tider vist seg å være svært vanskelig, om ikke umulig, å time markedet. Det har derimot vist seg at det i det lange løp er jevnlige kjøp av fondsandeler som lønner seg, uavhengig av magefølelser, ekspertuttalelser eller annen støy. Man vil på den måten kjøpe både på topper og bunner, men over lang tid vil dette statistisk sett gi den høyeste avkastningen. Det kan høres enkelt ut, men det krever faktisk at man har gjort et valg på forhånd som man må stå for på dager hvor kursen går opp i skyene, eller rett i bånn – man må rett og slett investere i både gode og onde dager.

God helg!

Har du de beste betingelsene for sparingen din?

I disse renteøkningstider har de fleste fått med seg at det er lurt å ta en kikk i markedet for å se seg om etter bedre betingelser for boliglånet. Samtidig bør du undersøke hvor du har plassert dine øvrige oppsparte midler som skal stå over lengre tid. Det er nemlig mange dårlige betingelser ute og går i markedet, og det at pengene dine gjerne skal stå der i mange år, gjør det særlig utsatt. Å flytte pengene over til en annen aktør er ofte fort og enkelt gjort, og det kan spare deg for flerfoldige tusenlapper. Nedenfor har jeg skrevet om tre spareformer du bør sjekke.

Pensjonskapitalsbevis: De fleste som er ansatt, eller har vært ansatt i en privat bedrift, har ofte en konto for innskuddspensjon. Det vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosentandel (typisk 2-7%) av din lønn hver måned som sparing til pensjonen din. Dette er penger som er låst til tidligst den dagen du fyller 62 år. Du står i midler tid fritt til å bestemme hvem og hvordan pengene skal forvaltes underveis, og hvilken leverandør som pengene skal stå hos. Her bør du sjekke to ting: Gebyrer og risikoprofil:

Finansportalen har en glimrende gebyrsjekk hvor du kan sammenligne din leverandør med andre. En del forvaltere tar flere hundre kroner i året for å sette pengene dine på et dyrt fond, som er totalt unødvendig! Hvis du vil bytte leverandør, tar du bare kontakt med den du vil bytte til, så ordner de resten.

I tillegg bør du se hvilken risikoprofil pensjonssparingen din har. Mange tilbydere setter pengene automatisk i en såkalt balansert spareprofil, som gjerne betyr at halvparten av midlene spares i aksjefond, mens resten settes i rentefond. Dersom du har 20-30 år igjen til pensjonsalder, er dette altfor lav risikoprofil, og du kan tape mye penger på dette da pengene blir eksponert for så lav risiko i mange år. Å endre spareprofil er gjort med et par tastetrykk inne på pensjonsleverandøren din sin nettside.

(Da jeg sjekket min pensjonsleverandør for noen år siden, viste det seg at jeg betalte 400 kroner i året, i tillegg til et forvaltningsgebyr på 1%. Det verste var kanskje likevel at jeg som nyutdannet 23-åring med godt over 40 år igjen i arbeidslivet (og pensjonsspareperiode) fikk tildelt en spareprofil med 50% av innskuddet i rentefond! Dette er nå flyttet til Nordnet, hvor jeg oppbevarer pensjonskapitalsbeviset uten årlig kostnad. Jeg har satt innskuddet i et billig, globalt indeksfond).

BSU: De aller fleste kjenner til denne svært gunstige spareordningen som gir både skattefradrag og god rente på veien til boligkjøp. Skattefradraget er du garantert, men det er ikke like selvsagt at du har en god rente. Det fine med at boligrentene stiger, er at også innskuddsrentene også skal stige, i alle fall i teorien. Det er nok av banker som øker boligrentene, men som lar vær å sette opp innskuddsrentene. En god og en dårlig rente på BSU kan utgjøre noen tusenlapper i året, og du kan sjekke hvor du får de beste betingelsene på Finansportalen. Å flytte BSU er fort gjort, selv om selve prosessen kan ta litt tid. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om da jeg flyttet BSU-kontoen min.

Sparekonto: En bufferkonto er viktig å ha for trangere økonomiske tider. Dersom du i tillegg sparer til bolig, bil eller andre større ting som skal brukes innen 1-5 år, kan sparekontoen være et godt sted å plassere pengene når du ikke vil utsette dem for risiko. Det finnes i midler tid gode og dårlige sparekontoer. Mange av de store bankene tilbyr gjerne stusselige renter, mens nisjebankene gjerne tilbyr langt bedre renter. Når du velger bank, må du passe på at du har tilstrekkelig antall frie uttak i året (de fleste tilbyr ubegrenset antall uttak), og at pengene kan overføres til innen et par dager. Det siste gjelder særlig dersom du har buffermidlene dine plassert der. Finansportalen er igjen stedet å sjekke ut dette.

Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!