Mine erfaringer så langt med crowdlending

Folkefinansiering, eller crowdfunding, tok virkelig av i Norge for et par år siden. For de som allerede ikke er kjent med dette konseptet, går det ut på at privatpersoner kan donere eller låne ut penger til selskaper som trenger kapital til å starte opp eller gjennomføre et prosjekt. Crowdlending er altså sistnevnte, hvor man gjennom en plattform kan låne ut pengene foretaket trenger. Ofte er det tilknyttet endel risiko til disse lånene, og rentene blir dermed deretter.

Fortsett å lese

Utsikter for spareåret 2020

Røyken fra nyttårsrakettene har for lengst lagt seg, og vi er i gang med et nytt år. Jeg startet året med å fylle opp den obligatoriske BSU-kontoen, kjøpte noen langsiktige utbytteaksjer og slang inn et par tusenlapper i crowdfunding hos Monner.

På grunn av noen valg vi har gjort for året, regner vi ikke med å opprettholde samme sparerate som vi hadde i fjor. Det er tre grunner til det:

  • Fruen i huset tar noen måneder ulønnet mammaperm for å få litt mer tid med minstemann. Permisjonen er planlagt i en god stund, og vi har lagt av penger tilsvarende hva hun ville fått utbetalt i lønn. Selv om vi har midlene på konto, regner vi med at forbruket skjerpes noe på grunn av dette. Av erfaring er det vondere å ta penger til forbruk fra en sparekonto enn fra en lønnskonto, så kanskje vi kan se på dette som et eksperiment for å se om det er mulig å kutte mer på forbruket?
  • I løpet av året er det nye huset vårt ferdigstilt, og med dette kommer boliglånsutgiftene til å nesten dobles. Dette vil naturlig nok føre til mer penger til banken og mindre penger til sparing.
  • Som en småbarnsfamilie med mange jern i ilden, har vi måttet krype til korset og gått til innkjøp av alle superspareres største skrekk – nemlig bil! For å få tidskabalen til å gå opp har vi kommet frem til at bilen vår vil gjøre en god del ting enklere og raskere, ikke minst når vi flytter et stykke ut av byen. Til vårt forsvar kommer driftsutgiftene til å bli relativt lave, og bilen kommer ikke til å bli brukt daglig. Vi har heller ingen gjeld på den.

Enhver FIRE-entusiast vil nok rive seg i håret av alle disse tre punktene, men for vår del er valgene er nøye vurdert og gjennomtenkt. Om det ikke nødvendigvis er så lønnsomt i kroner og øre, ser vi på mer tid med barna, bedre plass og logistikk som en investering i familien.

2020 kommer altså ikke til å gå inn i historiebøkene som tidenes beste spareår, men sparing er en langsiktig aktivitet som må tilpasses livets sesonger. Det viktigste er å alltid spare noe, om så spareraten varierer. For 2020 har vi satt oss følgende mål:

  • 120 000 kroner i fond
  • 100 000 i BSU 2.0
  • 20 000 i crowdfunding

Har du noen mål for det nye året? Skriv gjerne en kommentar nedenfor!

100 000 i fond før nyttår?

Det nærmer seg slutten av 2019, og jeg tjuvstarter oppsummeringen av fondssparingsåret, selv om vi enda har noen uker igjen. Jeg har ikke satt meg noe konkret beløp som mål for dette året, men det kan virke som 100 000 kroner kan bli et passende. Frem til nå har jeg spart tilsammen 94 579 kroner i fond i år. Det er som sagt ennå en liten stund til vi skriver 2020, og med halv skatt på lønnslippen i desember skal dette være godt innenfor rekkevidde. Under kan du se hvordan spart sum per måned i fond er fordelt:

Dette året har vi kjøpt ny bolig, og dette har naturlig nok gjort sitt utslag på de økonomiske prioriteringene. For å unngå alt for høy belåningsgrad på boligen, har vi satt litt ekstra fokus på å jobbe litt med å få ned denne. I tillegg kommer det en del ekstra kostnader med ting og tang som trengs til en større bolig og alt dette gjorde særlig utslag på fondssparingen de første månedene i året. Det siste halve året har vi derimot valgt å sette litt mer inn i fond. Som det fremgår av oversikten, har jeg også et symbolsk månedlig innskudd i IPS på 500 kroner.

Med ett unntak (DnB Teknologi) har jeg satt hele beløpet inn i globale indeksfond, som har gjort det meget bra dette året. KLP AksjeGlobal Indeks V, som jeg har satt mesteparten av midlene i, har så langt i år steget 30,2%! Til å være et indeksfond er dette kunstig høyt, og langt, langt over hva som er forventet. En fantastisk gevinst for oss som liker billige indeksfond, men samtidig en usunn utvikling som på ett eller annet tidspunkt kommer snu i en resesjon eller det som enda verre er. Midlene på aksjesparekontoen er uansett tiltenkt en lang horisont på 30 år, og jeg lar meg ikke påvirke av midlertidige bølgedaler i markedet.

I gode og onde dager

Du kjenner sikkert til følelsen. Du logger inn på siden til nettmegleren din, og konstaterer med et smil om munnen at tallene er grønne og at pilene peker oppover. Selv om gevinsten ikke nødvendigvis skal bli realisert med det første, er det like fullt en gevinst, og godfølelsen brer seg i kroppen når man ser at investeringene man har gjort, går den veien man håper på. Med urolige tider og fremtidsutsikter i markedet, er det ekstra deilig å få en god dag på børsen. Hovedindeksen på Oslo Børs er opp 1,01% i dag, og det å se at investeringene stiger i verdi, gir både selvtillit og tiltro til at det å sette pengene i aksjer er en fornuftig ting å gjøre. Det er på slike dager det er lett å tenke «hvorfor setter jeg ikke mer i fond»?

Paradoksalt nok, er det på slike dager aksjene dyrest, og du får rett og slett mindre fondsandeler for pengene. Du hadde aldri løpt inn på XXL og kjøpt en terrengsykkel hvis det hadde blitt annonsert at du måtte betale fullpris for den? I praksis er det nemlig det du gjør hvis du kjøper en aksje hvor kursen har steget i lang tid. Du hopper rett og slett på toget for sent.

Det har til alle tider vist seg å være svært vanskelig, om ikke umulig, å time markedet. Det har derimot vist seg at det i det lange løp er jevnlige kjøp av fondsandeler som lønner seg, uavhengig av magefølelser, ekspertuttalelser eller annen støy. Man vil på den måten kjøpe både på topper og bunner, men over lang tid vil dette statistisk sett gi den høyeste avkastningen. Det kan høres enkelt ut, men det krever faktisk at man har gjort et valg på forhånd som man må stå for på dager hvor kursen går opp i skyene, eller rett i bånn – man må rett og slett investere i både gode og onde dager.

God helg!

Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!

Oppussing som investering

Starten av påskeuka har gått med på litt oppussing her i gården. Vi har en treroms som ligger i et relativt sentrumsnært og attraktivt strøk. Standarden var helt brukbar da vi kjøpte den for noen år siden, og siden har vi gjort litt etappevis oppussing. Vi har holdt nivået på utbedringen relativt enkelt, og årsaken er todelt: Jeg er nærmest å regne som en nybegynner innen oppussing, og i og med at vi skal bo i leiligheten samtidig som oppgraderingen foregår, vil jeg helst unngå å måtte ringe Otto i Sinnasnekkeren fordi jeg har tatt meg vann over hodet og gått løs på mer enn hva jeg klarer. Dette er heller ingen oppussingsblogg, så det er den andre grunnen dette innlegget kommer til å handle om: Det økonomiske aspektet ved oppussing.

Man pusser som regel opp primært fordi man ønsker å få det finere hjemme, men dersom man ønsker å øke verdien ved salg av boligen, er det ikke nødvendigvis alt som lønner seg. Ifølge meglere og andre i bransjen, skal man som hovedregel ikke gjøre oppgraderingene i de «dyreste» rommene, som gjerne er bad og kjøkken. Kjøper vil gjerne selv bestemme hvordan disse rommene skal være, og veldig ofte får man ikke tilbake den store investeringen det er å oppgradere disse rommene ved salg. Det som derimot ofte lønner seg, er å ta de enklere grepene som å fikse overflater, male veggene som trenger et ekstra strøk, smøre dørhengsler som knirker og sette inn listene som mangler – flaks for meg, for dette er ting til og med jeg kan få til!

Jeg endte opp med å bytte ut med den kjipe strietapeten i stua og et soverom med renoveringsduk. I tillegg helsparklet jeg noen vegger og la parkett på det andre soverommet. Alle rom fikk nye lister. Læringskurven var bratt, og etter hvert fikk jeg dreisen på ting. Underveis er det lett å henge seg opp i smådetaljer man ikke er helt fornøyd med, men i det lange løp er det bedre å få jobben gjort og bli ferdig, særlig hvis man samtidig skal bo midt oppi alt kaoset. På grunn av travle liv og hverdager ble ikke hele leiligheten tatt, men vi prioriterte de rommene vi syns var viktigst.

Jeg førte ikke fullstendig regnskap over hva oppussingen har kostet, men her er et anslag:

Maling2500,-
Sparkel800,-
Renoveringsduk1200,-
Parkett1500,-
Lister3000,-
Tapetlim500,-
Utstyr - maleruller, maskeringstape, tildekking ++1000,-
Sum10500,-

I tillegg kommer et ukjent antall timer med egeninnsats og en god del frustrasjon, men samtidig mye kunnskap og ikke minst et litt finere hjem. Jeg er dessuten temmelig sikker på at leiligheten har steget i verdi, riktignok uten at jeg kan dokumentere den påstanden med noen verdivurdering. Førsteinntrykket av en leilighet har derimot alt å si, og dermed vil overflater og enkle visuelle tiltak være effektive før et salg. Nøyaktig hva mine investerte tusenlapper vil gi i avkastning får jeg aldri vite, men i en budrunde for en treroms her i området, er ti tusen kroner et lite beløp!

Hva er dine tanker om oppussing av bolig som investering?

Aksjesparekontoen min

Det nærmer seg to år siden aksjesparekontoen ble lansert. Konseptet går ut på at man kan spare i aksjer og fond (fondene må ha minst 80% aksjeandel for å kunne inngå i aksjesparekontoen). Den store fordelen med å ha de på akkurat denne kontoen, er at du kan selge og bytte aksjene og fondene uten å betale skatt på eventuelle gevinster før man tar pengene ut for godt.

Som jeg har skrevet i tidligere poster, er fokuset mitt for tiden først og fremst å prioritere nedbetaling av boliglån for å frigi kapital til neste boligkjøp, som er planlagt innen de neste par årene. Målet mitt for 2019, er å betale ned 230 000 på boliglånet. Dette forutsetter at en betydelig del av inntekten går til nedbetaling av bolig, men jeg liker å med mer eller mindre jevne mellomrom å slenge inn noen lapper på aksjesparekontoen.Med en ganske aggressiv nedbetalingshastighet på boliglånet (i alle fall sammenlignet med den planlagte nedbetalingstiden på 20 år), og en solid bufferkonto i bakhånd, er det fine med aksjesparekontoen at dette er penger som skal stå og godgjøre seg over flere år. Det er midler jeg ikke er avhengig av, eller plutselig må hente ut. Skulle børsen falle 50%, er det ingen krise, og i det lange løp kommer det etter all sannsynlighet til å lønne seg.

Aksjesparekontoen min består av noen få enkeltaksjer, tre indeksfond og ett aktivt forvaltet fond. Enkeltaksjene stammer fra en stund der jeg brukte mye tid på å lese og følge med på børsen. En periode gikk det bra, men akkurat nå er de noe i minus. Dette er likevel aksjer jeg tror vil gjøre det bra langsiktig, så foreløpig lar jeg dem stå. Jeg har ikke like mye tid til å følge med på aksjer lengre, så majoriteten av aksjesparekontoen består derfor av fond. Jeg er en stor tilhenger av billige indeksfond, og porteføljen min inneholder tre av dem. Det eneste unntaket er DNB Teknologi, som har gjort det meget bra de siste årene. Fondet er ikke det billigste, men det er likevel det i porteføljen som har gjort det best. På grunn av prestasjonen syns jeg det er verdt kostnaden.

Fordeling aksjesparekonto

Resten av porteføljen (73%) består av indeksfond. Argumentet for den store andelen er som nevnt at dette er billige fond. Spesielt siden aksjesparekontoen er langsiktig sparing, er det viktig at kostnadene blir lave. Forbrukerrådet har gjort en analyse av fond som viser at et aktivt forvaltet over ti år tar i snitt 18500 kroner i forvaltningsgebyr dersom du har 100 000 kroner i fond. For indeksfond er kostnaden 3200 kroner for det samme beløpet! Når det viser seg at omtrent ingen aktive fond ikke presterer bedre enn indeksfondene over tid, er det ingen tvil om hvilke av disse to man bør velge!

Utvikling i aksjesparekontoen det siste året

På ett år er aksjesparekontoen sett på i sin helhet opp 8,62% det siste året. Ser man på utvikling kun i 2019, er oppgangen på 9,54%. Som det fremgår av grafen, svinger det mye. Den store duppen stammer fra korreksjonen som var i slutten av fjoråret, men mye av nedgangen er allerede innhentet. Ettersom dette er langsiktig sparing, er de lokale nedgangene av liten betydning. Sparing på ASK bør være langsiktig sparing, og over lang tid vil dette gi avkastning.

Fancy fondsnavn og daglige kurser

Jeg husker tilbake på den tiden da jeg for første gang prøvde meg på å handle litt fond og aksjer. Jeg leste ivrig på PDF-er med nøkkelinformasjon, sammenlignet kostnader, og studerte grafer med historikk over de siste periodene. Det er en hel jungel av fond der ute, og en finner alt fra sjømat til fremadgående markeder i India hos fondstilbyderne. Det var ikke enkelt å velge. Fondene med navn som «vekstmarked» eller «superfond», virket gjerne mer innbydende og spennende enn de som hadde «egenkapitalbevis» eller «Norden» i navnet. Dette er de som selger fondene selvfølgelig fullt klar over! Jeg valgte meg ut en liten portefølje med en blanding av noen fond jeg syns virket fornuftige – og et par stykker som rett og slett bare hadde stilige titler.

Det var med skrekkblandet fryd jeg for første gang klikket på «kjøp»-knappen hos nettmegleren jeg hadde registrert meg hos. Vel vitende om at innskuddet mitt kunne falle i verdi, var det utrolig spennende å følge med på hvordan utviklingen ville gå. Jeg lærte meg fort tidspunktene for når på dagen fondene ble oppdatert, slik at jeg kunne gå inn å sjekke hvordan kursen hadde beveget seg siden dagen før. Med aksjer var det enda mer spennende, for her endrer kursen seg konstant! Jeg brukte mye tid på å følge med på både fondene og aksjene, og jeg leste mye på forskjellige forum om hva andre tenkte om fondene jeg hadde satset på. Det hele endte opp som et altoppslukende tidsfordriv, og etter å ha lest side opp og side ned om fondsanbefalinger var jeg like rådvill som før jeg begynte.

Som fersk fondsinvestor er det lett å la seg rive med i øyeblikket, akkurat som jeg gjorde. Selvsagt var det kjekt når det ene fondet mitt steg 10% på noen måneder, men desto mer frustrerende var det i de dårlige periodene når kursen stupte enda flere prosentpoeng. Som nybegynner er det mye god læring i å prøve seg frem på litt forskjellige typer fond, men det viktigste av alt er å huske på at fond er en langsiktig spareform. Ikke heng deg opp i de daglige opp- og nedturene, for kursen kommer til å svinge hele tiden. I det lange løp vil sannsynligvis investeringen gi avkastning, men altså med tiden til hjelp. Det å finne seg et (eller flere, om du vil) indeksfond er faktisk den enkleste, billigste og etter alt å dømme sannsynligvis den mest lønnsomme måten å spare i fond. Ikke heng deg opp i fancy fondstitler eller daglige kurser – det som er viktig er nok tid og lave forvaltningskostnader!