Å dele hus med en supersparer

Jeg følger en hel del supersparere på Twitter, og mange av dem har i likhet med meg selv ektefelle eller samboer, og gjerne barn i tillegg. Når man er en del av en familie og har bestemt seg for å brette opp ermene og spare hardt, innebærer dette også at hele familieøkonomien påvirkes, og man er avhengig å ha ektefellen eller partneren med på laget. Man kan naturligvis har separat økonomi i et parforhold, men uansett er den andres verdier, forbruk og livsstil noe man må forholde seg til.

For min egen del har både jeg og kona alltid hatt et relativt beskjedent forbruk, men vi hadde først et ganske forskjellig syn på sparing, investering og økonomiske fremtidsplaner, noe som måtte forenes når vi ble en husstand med felles økonomi. Her er mine enkle fem tips for supersparere som ønsker å gjøre sin bedre halvdel til en litt mer sparefrelst:

1. Kunnskap

Alle tema blir mer interessant når man allerede har en viss kunnskap om temaet. Begreper som styringsrente, sjømatindeks og portefølje assosieres med noe dørgende kjedelig om man ikke har noe knagger å henge det på. Man begynner naturlig nok ikke med de tyngste temaene, men hva med å forklare hvorfor penger taper seg på sparekonto eller hvorfor boliglån er billige om dagen? Her i gården har kunnskapen økt betydelig hos fruen de siste årene, og interessekurven har steget i samme takt!

2. Har du et fancy regneark? Vis det frem!

Visualisering er som regel et godt pedagogisk virkemiddel. Er du en hardbarka supersparer, har du kanskje et eller flere regneark av typen økt netto formue de siste år, eller hvor mye raskere du betaler ned boliglånet ved å betale inn litt ekstra i måneden. Å se at tallene går den rette veien er alltid motiverende, også for en nybegynner innen sparing.

3. Ha et sparemål!

Kanskje det viktigste punktet på listen. Jeg har ikke gjort noen vitenskapelig studie, men jeg har en teori om at grunnen til at så mange syns sparing er kjedelig, er at de ikke har noe mål for sparingen. Hva er familiens drømmer? Er det å kjøpe sin første bolig, pensjon, ferieleilighet i Spania, eller rett å slett økonomisk uavhengighet i ung alder? Sett deg et mål for hva dere ønsker å oppnå, og hvordan målet skal gjennomføres. Her er regnearkene jeg snakket om i forrige punkt et glimrende hjelpemiddel.

4. Gå gjennom nettbanken og finn sparepotensialer

Nå er det ikke meningen at du skal sette opp en tavle ala den i Luksusfellen og stille din bedre halvdel til veggs, men en gjennomgang av hva pengene på kortet har gått til, har gitt mang en oppvekker. Den klassiske dagligvareposten er ofte et utsatt område for overforbruk.

5. Feire de små seirene

Sparing er som regel et langtidsprosjekt, og motivasjonen vil svinge opp og ned over tid. Det lønner seg sjelden å starte løpet hardt ut og gå lei etter en måned. Sparingen må være bærekraftig, og alle parter må være villige til å holde seg til det forbruket som er budsjettert med. Å spare 1000 kroner/mnd i fond i 20 år, er bedre enn 5000 kroner/mnd i tre måneder. Finn ut hva som er viktig for dere, og prioriter deretter. Er en bedre middag i måneden viktig for dere? Kjør på, det finnes tusen andre måter å spare penger på.

Utsikter for spareåret 2020

Røyken fra nyttårsrakettene har for lengst lagt seg, og vi er i gang med et nytt år. Jeg startet året med å fylle opp den obligatoriske BSU-kontoen, kjøpte noen langsiktige utbytteaksjer og slang inn et par tusenlapper i crowdfunding hos Monner.

På grunn av noen valg vi har gjort for året, regner vi ikke med å opprettholde samme sparerate som vi hadde i fjor. Det er tre grunner til det:

  • Fruen i huset tar noen måneder ulønnet mammaperm for å få litt mer tid med minstemann. Permisjonen er planlagt i en god stund, og vi har lagt av penger tilsvarende hva hun ville fått utbetalt i lønn. Selv om vi har midlene på konto, regner vi med at forbruket skjerpes noe på grunn av dette. Av erfaring er det vondere å ta penger til forbruk fra en sparekonto enn fra en lønnskonto, så kanskje vi kan se på dette som et eksperiment for å se om det er mulig å kutte mer på forbruket?
  • I løpet av året er det nye huset vårt ferdigstilt, og med dette kommer boliglånsutgiftene til å nesten dobles. Dette vil naturlig nok føre til mer penger til banken og mindre penger til sparing.
  • Som en småbarnsfamilie med mange jern i ilden, har vi måttet krype til korset og gått til innkjøp av alle superspareres største skrekk – nemlig bil! For å få tidskabalen til å gå opp har vi kommet frem til at bilen vår vil gjøre en god del ting enklere og raskere, ikke minst når vi flytter et stykke ut av byen. Til vårt forsvar kommer driftsutgiftene til å bli relativt lave, og bilen kommer ikke til å bli brukt daglig. Vi har heller ingen gjeld på den.

Enhver FIRE-entusiast vil nok rive seg i håret av alle disse tre punktene, men for vår del er valgene er nøye vurdert og gjennomtenkt. Om det ikke nødvendigvis er så lønnsomt i kroner og øre, ser vi på mer tid med barna, bedre plass og logistikk som en investering i familien.

2020 kommer altså ikke til å gå inn i historiebøkene som tidenes beste spareår, men sparing er en langsiktig aktivitet som må tilpasses livets sesonger. Det viktigste er å alltid spare noe, om så spareraten varierer. For 2020 har vi satt oss følgende mål:

  • 120 000 kroner i fond
  • 100 000 i BSU 2.0
  • 20 000 i crowdfunding

Har du noen mål for det nye året? Skriv gjerne en kommentar nedenfor!

100 000 i fond før nyttår?

Det nærmer seg slutten av 2019, og jeg tjuvstarter oppsummeringen av fondssparingsåret, selv om vi enda har noen uker igjen. Jeg har ikke satt meg noe konkret beløp som mål for dette året, men det kan virke som 100 000 kroner kan bli et passende. Frem til nå har jeg spart tilsammen 94 579 kroner i fond i år. Det er som sagt ennå en liten stund til vi skriver 2020, og med halv skatt på lønnslippen i desember skal dette være godt innenfor rekkevidde. Under kan du se hvordan spart sum per måned i fond er fordelt:

Dette året har vi kjøpt ny bolig, og dette har naturlig nok gjort sitt utslag på de økonomiske prioriteringene. For å unngå alt for høy belåningsgrad på boligen, har vi satt litt ekstra fokus på å jobbe litt med å få ned denne. I tillegg kommer det en del ekstra kostnader med ting og tang som trengs til en større bolig og alt dette gjorde særlig utslag på fondssparingen de første månedene i året. Det siste halve året har vi derimot valgt å sette litt mer inn i fond. Som det fremgår av oversikten, har jeg også et symbolsk månedlig innskudd i IPS på 500 kroner.

Med ett unntak (DnB Teknologi) har jeg satt hele beløpet inn i globale indeksfond, som har gjort det meget bra dette året. KLP AksjeGlobal Indeks V, som jeg har satt mesteparten av midlene i, har så langt i år steget 30,2%! Til å være et indeksfond er dette kunstig høyt, og langt, langt over hva som er forventet. En fantastisk gevinst for oss som liker billige indeksfond, men samtidig en usunn utvikling som på ett eller annet tidspunkt kommer snu i en resesjon eller det som enda verre er. Midlene på aksjesparekontoen er uansett tiltenkt en lang horisont på 30 år, og jeg lar meg ikke påvirke av midlertidige bølgedaler i markedet.

En travel høst!

Det har vært laber aktivitet på Økonomisk sans i det siste, og skylden overlater jeg til høy aktivitet på jobb kombinert med småbarnslivet og en del andre jern i ilden. Tiden flyr, og bloggingen har rett og slett havnet i andre rekke. Vi har likevel holdt husholdningsbudsjettet i sjakk med månedlige innskudd i fond, en liten slant i IPS, samt noen tusenlapper inn på BSU 2.0 som alternativ til ekstra nedbetaling på boliglånet.

Vi har jevnt og trutt holdt en sparerate på i overkant av 50%. Potensialet for forbedring er tilstede, men vi foretrekker heller å ha et litt større og bærekraftig forbruk enn å tyne ut den minste krone og bli demotivert. Fremover forventer vi en slags planlagt reduksjon i spareraten, da fruen i huset tar noen måneder ulønnet mammapermisjon. Vi har i løpet av det siste året satt litt penger til siden som er tiltenkt denne perioden, men det vil selvsagt bety mindre langsiktig sparing. I tillegg flytter vi om noen måneder inn i en større bolig, og de økte avdragene til banken kommer til å ta et solid jafs av sparepotensialet i flere år fremover.

Til tross for at spareraten faller, holder vi fast på prinsippet på månedlige innskudd i indeksfond som langsiktig sparing. Selv om beløpene er små, er det utrolig hvor mye det blir til slutt om månedlige innskudd får godgjøre seg i et billig fond over mange år! Et tips kan være å ta en kikk på en av de mange sparekalkulatorene rundt om på nettet. Plott inn en sparesum som er realistisk for din situasjon, det inspirerer i alle fall meg i en mørk, hektisk og kald årstid som denne!

Har du de beste betingelsene for sparingen din?

I disse renteøkningstider har de fleste fått med seg at det er lurt å ta en kikk i markedet for å se seg om etter bedre betingelser for boliglånet. Samtidig bør du undersøke hvor du har plassert dine øvrige oppsparte midler som skal stå over lengre tid. Det er nemlig mange dårlige betingelser ute og går i markedet, og det at pengene dine gjerne skal stå der i mange år, gjør det særlig utsatt. Å flytte pengene over til en annen aktør er ofte fort og enkelt gjort, og det kan spare deg for flerfoldige tusenlapper. Nedenfor har jeg skrevet om tre spareformer du bør sjekke.

Pensjonskapitalsbevis: De fleste som er ansatt, eller har vært ansatt i en privat bedrift, har ofte en konto for innskuddspensjon. Det vil si at arbeidsgiver setter av en viss prosentandel (typisk 2-7%) av din lønn hver måned som sparing til pensjonen din. Dette er penger som er låst til tidligst den dagen du fyller 62 år. Du står i midler tid fritt til å bestemme hvem og hvordan pengene skal forvaltes underveis, og hvilken leverandør som pengene skal stå hos. Her bør du sjekke to ting: Gebyrer og risikoprofil:

Finansportalen har en glimrende gebyrsjekk hvor du kan sammenligne din leverandør med andre. En del forvaltere tar flere hundre kroner i året for å sette pengene dine på et dyrt fond, som er totalt unødvendig! Hvis du vil bytte leverandør, tar du bare kontakt med den du vil bytte til, så ordner de resten.

I tillegg bør du se hvilken risikoprofil pensjonssparingen din har. Mange tilbydere setter pengene automatisk i en såkalt balansert spareprofil, som gjerne betyr at halvparten av midlene spares i aksjefond, mens resten settes i rentefond. Dersom du har 20-30 år igjen til pensjonsalder, er dette altfor lav risikoprofil, og du kan tape mye penger på dette da pengene blir eksponert for så lav risiko i mange år. Å endre spareprofil er gjort med et par tastetrykk inne på pensjonsleverandøren din sin nettside.

(Da jeg sjekket min pensjonsleverandør for noen år siden, viste det seg at jeg betalte 400 kroner i året, i tillegg til et forvaltningsgebyr på 1%. Det verste var kanskje likevel at jeg som nyutdannet 23-åring med godt over 40 år igjen i arbeidslivet (og pensjonsspareperiode) fikk tildelt en spareprofil med 50% av innskuddet i rentefond! Dette er nå flyttet til Nordnet, hvor jeg oppbevarer pensjonskapitalsbeviset uten årlig kostnad. Jeg har satt innskuddet i et billig, globalt indeksfond).

BSU: De aller fleste kjenner til denne svært gunstige spareordningen som gir både skattefradrag og god rente på veien til boligkjøp. Skattefradraget er du garantert, men det er ikke like selvsagt at du har en god rente. Det fine med at boligrentene stiger, er at også innskuddsrentene også skal stige, i alle fall i teorien. Det er nok av banker som øker boligrentene, men som lar vær å sette opp innskuddsrentene. En god og en dårlig rente på BSU kan utgjøre noen tusenlapper i året, og du kan sjekke hvor du får de beste betingelsene på Finansportalen. Å flytte BSU er fort gjort, selv om selve prosessen kan ta litt tid. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om da jeg flyttet BSU-kontoen min.

Sparekonto: En bufferkonto er viktig å ha for trangere økonomiske tider. Dersom du i tillegg sparer til bolig, bil eller andre større ting som skal brukes innen 1-5 år, kan sparekontoen være et godt sted å plassere pengene når du ikke vil utsette dem for risiko. Det finnes i midler tid gode og dårlige sparekontoer. Mange av de store bankene tilbyr gjerne stusselige renter, mens nisjebankene gjerne tilbyr langt bedre renter. Når du velger bank, må du passe på at du har tilstrekkelig antall frie uttak i året (de fleste tilbyr ubegrenset antall uttak), og at pengene kan overføres til innen et par dager. Det siste gjelder særlig dersom du har buffermidlene dine plassert der. Finansportalen er igjen stedet å sjekke ut dette.

Lønningsdag – spar til deg selv først!

I går kom lønningen min på konto, og jeg har innarbeidet en fast rutine på denne dagen i måneden. Før regninger og boliglånsavdrag betales inn, gjør jeg noen overføringer til den mest forståelsesfulle kreditoren av dem alle på listen min – nemlig meg selv! En enkel måte å gjøre dette på er å sette opp et fast trekk i måneden, for da slipper man å gjøre noe som helst når lønnen tikker inn på konto. For min del veksler jeg litt mellom spareformene hver måned, dessuten hender det at lønningene varierer noe fra gang til gang. På grunn av dette har jeg valgt å ikke sette opp faste trekk, men vurderer heller fra måned til måned hvor mye som skal spares.

Denne måneden kom det inn ett par tusenlapper ekstra på grunn av litt overtidsarbeid like før ferien. Samtidig skal en kredittkortregning godt over snittet fra de late feriedagene betales, og denne påvirker selvsagt spareevnen denne måneden. På den måten blir spareraten i august en del lavere en normalt, men før regninger og øvrige utgifter betales, setter jeg av 11500 kroner til langsiktig sparing. Dette gjøres på følgende måter:

5000 kroner overføres til fondssparing. Jeg har det siste året gått for globale indeksfond, og denne måneden gikk jeg for en liten vri: Jeg satte pengene i KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Fondet er marginalt dyrere enn de billigste indeksfondene, men jeg likte innholdet i fondet, og syns det er verdt den ekstra lille forvaltningsavgiften. Videre satte jeg av 6000 kroner til ekstra avdrag på boliglånet. Etter hvert kommer vi til å øke boliglånet ganske betydelig når vi kjøper noe større, så da har jeg satt meg som mål å betale dette ned i større tempo for å kutte en del av renteutgiftene.

Månedens tredje og siste egensparing, er mitt faste innskudd på IPS. Det kan diskuteres i det vide og det brede om det er fornuftig å låse penger som ikke kan tas ut på nærmere 40 år, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg. Jeg har valgt å sette av en symbolsk 500-lapp hver måned som skal godgjøre seg frem til dagen jeg blir pensjonist!

Etter disse tre sparevariantene, er det på tide å betale studielån, boliglån, strømregning og resten av de faste utgiftene. Ved å gjøre det i motsatt rekkefølge, har det ofte en lei tendens til at det ikke blir noe av sparingen fordi bankkortet skurer og går, og ved slutten av måneden er det ingen ting til sparing igjen. På den måten tvinger jeg meg selv til å spare, og pengene er borte fra konto før man rekker å bruke dem på mer ufornuftige ting!

Kom i gang etter ferien!

Da var siste feriedag kommet, og det er på tide å ta fatt på jobbkalenderen, rutiner og matpakkesmøring igjen. Spør du meg, er dette like tungt hvert eneste år, men jeg pleier å trøste meg med at hverdagen egentlig er veldig fin – det er bare overgangsfasen som kan være litt slitsom. I ferien er det dessuten fort gjort å ta pause fra nettbanken også, og det kan derfor være greit å ta en liten service på økonomien samtidig som resten av samfunnet starter opp igjen. Her er fire kjappe trekk for å rigge seg økonomisk for høsten:

  • Betale ned ferieforbruket. For min egen del ble det en del reising i sommer i inn- og utland, og forbruket ble litt høyere enn en vanlig måned. Dette ble betalt med kredittkortet mitt, og dette er selvsagt penger som skal tilbakebetales innen fristen. Dette betyr at jeg enten må betale litt mindre inn i ekstra avdrag på boliglånet, eller kjøpe litt mindre aksjefond. Poenget er i alle fall at innbetaling av kredittkort før renter påløpet har første pri, og skal prioriteres før langsiktig sparing.
  • Justere skattetrekket. Var du som meg og fikk igjen en slump med penger på skatten rett før sommeren? Mange tenker at dette er penger som kommer godt med like før sommeren, og det kan stemme for noen. Skattepengene er likevel ingen «gave» fra staten – det er dine egne penger du har betalt inn for mye i skatt som du nå får tilbake – med en ganske dårlig rente. Hadde jeg justert trekket mitt tidligere, kunne jeg heller fått utbetalt 1500 kroner i måneden i hele fjor i stedet for summen jeg fikk i juni. Dette er penger jeg kunne investert eller betalt ned på boliglånet fortløpende i 2018 i stedet for at jeg fikk de nå. Hvordan skattetrekket bør justeres er litt avhengig av flere faktorer, som for eksempel om du har tatt opp mer i boliglån, endret inntekt eller formue. Du bør altså sjekke om opplysningene på skattekortet stemmer før du gjør noen endringer.
  • Sjekke boliglån og forsikringer. For de av oss som er sparenerder, kan man aldri sjekke gode dealer for boliglån og forsikringer ofte nok. Hvis man først er inne i en god flyt på gjennomgang av sin personlig økonomi, kan man likså godt ta en kikk på finansportalen.no og sjekke om det er penger å spare på avtalene dine her.
  • Starte feriesparing for 2020? I sommer var jeg på en lengre tur som var planlagt i nesten et år. Jeg satte opp et trekk på 1000 kroner i måneden i fjor sommer til denne turen. På den måten fikk jeg «avlastet» den vanlige lønnskontoen når de relativt kostbare flybillettene skulle kjøpes. Samtidig er det kjekt å ha noe å se frem til når de regnfulle høstmånedene slår inn!

BSU-bytte

Jeg har frem til nå hatt BSU-kontoen i samme bank hvor jeg opprettet den for en del år tilbake i tid. På Finansportalen kan man sammenligne de fleste bankene i landet med din egen bank, og få oversikt over hvor man finner de beste rentene. Det viste seg at banken min lå et godt stykke nede på listen, så jeg bestemte meg for å flytte over kontoen til en som kunne gi meg litt mer for sparepengene.

Av banker som ikke krever at du er totalkunde, er det to lokale sparebanker som troner på toppen av listen over best rente. Jeg forhørte meg med dem om de var villige til å la meg flytte BSU-kontoen min til dem. Disse bankene svarte at de hovedsaklig ønsket seg kunder lokalt i regionene de hold til i (kanskje var jeg bare uheldig med kundebehandlerene?) Jeg svarte pent at jeg ikke hører til i deres området, og at totalkundeforhold hos dem ikke ble aktuelt. Neste på listen var Sparebank 1 Østlandet, som tilbyr 3,85% rente. Her kunne jeg gå rett inn og opprette kundeforhold på nett, og deretter fylte jeg ut et skjema om informasjon om hvor jeg hadde min eksisterende BSU og samtykke om overføring.

Selve overføringsskjemaet var unnagjort på få minutter. Det skulle imidlertid vise seg at selve overføringen av kontoen tok en god del lengre tid. Fra jeg sendte inn skjemaet til den nye banken, tok det nesten i måned før pengene stod på konto i den nye banken. Det hører til historien at det var en del helligdager i mellom som naturlig nok forsinket prosessen. I tillegg regner jeg med den gamle banken hadde en finger med i spillet om hvor fort dette skjer. Jeg fikk i alle fall flyttet over kontoen, og nå har jeg 3,85% rente fra tidligere 3,45%. Årlig utgjør dette en snau tusenlapp ekstra med min beholdning på kontoen som etter hvert nærmer seg 250 000 kroner. Om dette ikke er den store summen er det i hvert fall god timebetaling for de få minuttene jeg brukte på å fylle ut et lite skjema!

Barneutstyrshopping på FINN Gis bort

I studietiden var jeg en ivrig bruker av «Gis bort»-seksjonen på Finn. Jeg bodde i kollektiv sammen med noen kamerater, og august var høysesong for å scanne markedet etter sofaer, kontorpulter og alt annet som tynt bemidlede studenter trengte. Det slo meg den gangen da hvor fine ting folk faktisk gav bort helt gratis. De senere årene har turene innom «gratismarkedet» blitt sjeldnere, men da vi skulle få barn og trengte en del barneutstyr, gjorde jeg et aldri så lite comeback.

Jeg satte opp noen litt «vide» søk, og det tok ikke lang tid før varslene om ting i nærområdet poppet inn på telefonen. Det overrasket meg nok en gang hvor utrolig mye fint og nesten helt nye saker som folk gav bort. Etter bare noen få uker hadde vi sikret oss seng, barnestol og stellebord uten å betale en eneste krone – og da var vi i tillegg faktisk litt kresne på hva vi ville ha! Spesielt stellebordet var gull verdt, da vi har litt begrenset med plass på badet. Heldigvis fant vi et fint og praktisk stellebord som var smalt nok til at vi fikk plass til det.

Barneutstyr er ting foreldre gjerne bare trenger i en begrenset periode. Hvis man i tillegg ikke har all verden med lagringsplass, er det glimrende å slå to fluer i en smekk ved at man blir kvitt det, samtidig som noen andre kan få nytte av det! Selv om barnet ditt selvfølgelig fortjener det aller beste, er det ingen barn som har vondt av å være annen- eller tredjegangs bruker av utstyret. Det eneste unntaket er gjerne bilstol, hvor man skal være påpasselig med å vite at stolen ikke har vært i en kollisjon.

Les også: Det økonomiske bryllupet

Tilbudet av ting som gis bort, avhenger selvfølgelig av hvor i landet man er bosatt. Vi bor ganske sentralt i en større by, noe som gjør at vi kanskje er litt bortskjemt. Jeg har likevel inntrykk av at det ligger enormt mye ute, nettopp fordi barneutstyr er noe folk trenger i et relativt kort tidsrom.

Tips til foreldre på Gis bort-torget:

  • Avgrens søket til det du trenger og i området du er villig til å hente objektet. Bor du på et sentralt sted, popper det gjerne opp irriterende mye varsler av ting du ikke trenger.
  • Er man villig til å betale en liten sum, blir utvalget ofte kraftig utvidet. Det er likevel mye å spare sammenlignet med å kjøpe nytt.
  • Vær med å bidra selv! Har du ting du selv ikke trenger, legg det ut! Hvis du tror at du kan få en liten slant for det, er det selvfølgelig lov å prøve å selge. Hvis du derimot ikke tror du kan få solgt det, legg det ut gratis fremfor at det går i søpla! Det er ingen grenser for hva folk trenger eller vil ha så lenge det gis bort.

Challenge: Spare barnetrygden

Jeg har satt meg et mål om å spare barnetrygden på en egen aksjesparekonto til poden. Om målet er for hårete vil tiden vise, men siden sparingen vil foregå over hele 18 år, vil selv småbeløp opparbeide seg til å bli en betydelig startkapital for en ungdom som skal ta fatt på voksenlivet. Kanskje skal barnet ditt kjøpe seg leilighet, ta førerkort eller studere i utlandet? Satsene for barnetrygd ble fra 1. mars 2019 hevet til 1054 kroner. Dette er selvsagt penger som skal gå med på å dekke de utgiftene som medfølger det å ha barn, men som øvrige inntekter i husholdningen syns jeg i alle fall deler av dette gå med til langsiktig sparing.

Hvordan bør jeg spare pengene?

Mange syns nok det tryggeste er å spare på en vanlig høyrentekonto, og det er for så vidt sant. Problemet er bare at inflasjonen vil spise opp avkastningen, slik at barnet ditt sitter igjen med mindre penger enn det du har spart. Ettersom pengene skal stå over såpass mange år, bør derfor sparingen skje i aksjer eller fond. Endel sparetilbydere tilbyr «sparepakker», hvor for eksempel halvparten av pengene spares i rentefond, samtidig som de gjerne tar et dyrt forvaltningsgebyr. Dette er med andre ord dyre spareordninger med unødvendig dårlig avkastning, og generelt en dårlig deal. Med så lang sparehorisont som opp mot 18 år, er det mest fornuftige å spare på egen hånd i billige indeksfond (for min egen del settes pengene i et globalt indeksfond hos KLP). Er du veldig, veldig skeptisk til å sette alt i fond, kan du for eksempel spare deler av beløpet i en spareform med mindre risiko.

Under har jeg satt opp tre regnestykker som viser avkastning på sparing av barnetrygd i fond. Det er forutsatt gjennomsnittlig årlig avkastning på 6% og årlig forvaltningsavgift på 0,2% for månedlig sparing i 18 år før skatt. Beløpene er ikke korrigert for inflasjon.

Månedlig sparebeløpSum spart beløpAvkastningTotalsum etter 18 år
1054 kroner (hele barnetrygden)227.664 kroner174.081 kroner401.745 kroner
527 kroner (halve barnetrygden)113.832 kroner87.040 kroner200.872 kroner
200 kroner43.200 kroner33.032 kroner76.232 kroner

Skal jeg spare i mitt eget eller barnets navn?

Det er fordeler og ulemper med begge alternativene. Personlig har jeg valgt å spare på en egen aksjesparekonto i mitt navn, fordi jeg da har kontroll over at pengene går til noe fornuftig (jeg ønsker helst å slippe å se pengene bli svidd av på for eksempel russebuss eller en heftig sydentur på 18-årsdagen!). Dessuten kan sparing i podens navn medføre at barnet ikke får studiestipend på grunn av for høy formue. Fordelene med å spare i barnets navn, er at barnet er sikret pengene dersom èn eller begge foreldrene dør, og at de oppsparte midlene ikke «forsvinner» i et skilsmisseoppgjør dersom foreldrene går fra hverandre.

Om målet mitt om å spare hele barnetrygden holder vil tiden vise. Det er mange faktorer spiller inn her, og det er tross alt mye uforutsett som kan skje i løpet av så mange år. Utgiftene med å ha barn stiger dessuten i takt med barnets alder, og for eksempel kan dyre fritidsaktiviteter eller dårligere familieøkonomi gjøre at sparebeløpet må senkes. Det blir uansett spennende å se hvordan denne sparingen utvikler seg!